Vær uperfekt

Nyheter om barn og unges psykiske problemer er snart en hverdagslig del av nyhetsbildet.

Foto av Bente Thoresen, journalist i Psykisk helse.
(Foto: Paal Audestad)

Alexander (21) har hatt en tøff start. Han er intervjuet i dette nummeret, og forteller at faren satt i fengsel da han var liten, og der han vokste opp, visste alle det.

– Jeg var stemplet. Jeg var en av de tøffe. Noen perioder var gode, men jeg var alltid klassens klovn. Jeg hadde mye fravær og mange anmerkninger. Ingen spurte om hva som lå bak, på en måte som gjorde at jeg kunne forstå at de mente det – og at jeg derfor kunne fortelle. På skolen snakket vi aldri om hvordan livet kjentes, forteller han.

Nyheter om barn og unges psykiske problemer er snart en hverdagslig del av nyhetsbildet. Barn og unge sliter blant annet med angst, skolevegring, mobbing og spiseproblemer. Samtidig som vi får vite mer om problemene, fragmenteres bildet i et puslespill. Det fokuseres på spiseproblemer, men ikke på stress. Det sees på angst, men ikke på et trangsynt miljø hvor den enkelte aldri blir bra nok.

Det blir fort veldig dyrt hvis vi ikke tar et oppgjør med den absurde statuskulturen.

I dag brukes perfeksjonisme til å holde hverandre nede. Man kan godt si, som barneombud Anne Lindboe gjør i dette nummeret, at det er mindre tabu å si at man har vært barnevernsbarn. Men det gjelder de som er blitt leger og advokater etterpå, ikke de som står i kø på NAV. Skamfølelsen over å ikke være helt som de andre er nok ikke blitt mindre. Som psykiater Tormod Huseby peker på i et intervju vi har med ham, er mange blitt redde for å vise noe annet enn en falsk fasade.

Det blir fort veldig dyrt, både i menneskelige kostnader og i utgifter til helsetjenester, hvis vi her i landet ikke tar et oppgjør med den absurde statuskulturen som skader både barn og voksne, og som ikke minst kan ødelegge et godt oppvekstmiljø.

Men kanskje er Alexanders åpenhet, og Hvis flere tar sjansen på å bli avvist når vi viser hvem vi er bak masken, vil det ikke være så skummelt. Kanskje kan flere etter hvert tørre å vise forskjellige følelser. Og kanskje gi mer blaffen i om andre ikke synes de er perfekte. Hvis mange gjorde det, kunne det blitt et svært fellesskap av uperfekte.

Og de som stadig prøver å hevde seg på andres bekostning, de kunne sprekke som troll i solskinn.