PORTRETTET
– Det som interesserer meg mest, sier forfatter og musiker Sandra Kolstad, – er at for å komme inn i en relasjon som er fullstendig ødeleggende, må den først se ut som stor kjærlighet. Det er der man er forsvarsløs som menneske. Det har jeg opplevd selv, å bli rammet da jeg trodde jeg opplevde noe helt spesielt.
Det er som om vi sitter fire mennesker rundt det avlange spisebordet på kjøkkenet hun kaller «naturvingrotta»; veggene i leiligheten på St. Hanshaugen i Oslo er grå og ribbet til betongen, det finnes ikke vinduer her. De andre to er Frida og Ninja, hovedkarakterene i Sandra Kolstads ferske debutroman. Den tidligere Berlin-baserte musikeren snakker om dem som om de eksisterer, slik de utviklet seg og ble til levende karakterer på sporadiske tekstdokumenter, før hun skjønte at det var en sammenheng – at det var de to, Frida og Ninja, som skulle føre henne tilbake til barndomsdrømmen hjemme i Bærum, å bli forfatter.
