Som pasient er man avhengig av at behandleren er en god hjelper. Det er nå en gang sånn at ikke alle er like gode i jobben sin, men hva med når det skjer i terapirommet?
Jeg har alltid følt meg annerledes. Har følt at jeg tåler mindre enn andre og er mer pysete og grublende. Da jeg var åtte år begynte jeg å skrive dikt om døden, tro på en åndeverden jeg ikke helt klarte å sette ord på og å drømme fantastiske drømmer.