Godt oppe i 50-årene ser de ut til å være hverandres beste lekekamerater.
– Da jeg traff Lars, skjønte jeg at det fantes et liv utenfor bygdehorror-universet. Et liv jeg etter hvert trykket til mitt bryst. Senere bryster, sier Stian Carstensen, karakteristisk vittig på egen bekostning, og den høyt ansette musikeren fortsetter:
– Lars sa at jeg ikke bare var en bygdetulling, at jeg hadde kunst i meg også. Og jeg sa: Å, har jeg det?
I Lars Ellings kunstneratelier i Oslo fyker skjeve kommentarer og livlig gjenfortelling av odde observasjoner siden sist de møttes, over den mørke grunntonen som ligger der i dem begge. Vennskapet startet som en skikkelig «bromance» – en platonisk forelskelse mellom menn. Musiker Stian Carstensen spilte – billedkunstner Lars Elling var fan og fjetret – han også musikkutøver, på et lavere nivå.
– Vår relasjon begynte ikke i psykiatrien, sier Elling.
- Norsk billedkunstner og forfatter. Hovedfag ved Kunsthøgskolen i Bergen.
- Bor og arbeider i Oslo og Sør-Afrika. Aktuell med boka Ved porten til stillhetens skog. En fortelling om vennskap, kunsten og den ulydige hjernen. Forlaget Oktober, 2024.
- Norsk musiker fra Eidsvoll. Utdannet ved jazzlinjen på Musikkonservatoriet i Trondheim. Spiller en rekke instrumenter virtuost. Kjent fra bandet Farmer’s Market som har fått to Spellemannpriser. Soloalbumet Musical Sanatorium kom ut i 2021 og er utgangspunktet for vennen Lars Ellings bok.
Artsfrender
Det var en sommerkveld på Ormelet, et idyllisk konsertsted på Tjøme. Carstensen brøt inn og reddet Ellings musikalske innslag, da sistnevnte muligens hadde tatt for mye Møllers tran og inntatt scenen. Etterpå skjedde forbrødring, og episoden berettes i boka Ved porten til stillhetens skog. En fortelling om vennskap, kunsten og den ulydige hjernen som Elling ga ut i vår. Teksten er bygget rundt Carstensens album Musical Sanatorium fra 2021, som følger komponistens mentale sammenbrudd og tilfriskning.
«Ulydige hjerner» er noe de begge mener å ha, en slags trang til utbrudd fra «det vanlige». Andre vil kanskje kalle det kunstnersjeler. Ellers er bakgrunnen ganske ulik.
– Det er deilig å treffe noen du ikke trenger å oversette til annet språk, du kan slenge ut en hvilken som helst referanse og være nokså trygg på at den blir tatt, sier Elling.
– Artsfrender trenger vi, supplerer Carstensen;
– Lars er vokst opp nærmere sivilisasjonen, mens jeg er vokst opp på Eidsvoll blant tømmerhoggere og tatere og gærninger og folk som åt hoggorm til dugurds. Det var en fangst- og fiskerkultur. Jeg kom fra en primærhusholdning med stor interesse for musikk. Generasjoner tilbake spilte trekkspill. Jeg spilte til dans med faren min, fra 9 til 4. Ni om kvelden til fire om natta.
Det første møtet på Ormelet skulle bli viktig for Lars Elling på flere måter. Ikke bare fant han en sjelevenn, men senere skulle minnet om natten på Tjøme bli noe å holde fast ved, et minne om vennen slik han egentlig er; innfallsrik, begavet, morsom, kvikk i tenkning, sprell levende.

ROTEROMMET: De to vennene var enige om at Stian Carstensens sykdom kunne bli en del av Lars Ellings bok, med utgangspunkt i utforskning. Litt i stil med «fysikk på roterommet».
Praten i kassa
Sosiale nettverk er luften mennesker puster i. Nære relasjoner er vitaminer. Forskning viser at selv løse forbindelser er betydningsfulle. I et intervju jeg, journalisten, gjorde med en populær kassaoperatør på Rema, fortalte han om kunder han visste om som hver dag besøkte ulike matbutikker – bare for å slå av den praten i kassa. En undersøkelse blant 850 medlemmer av Mental Helse, viste at størstedelen av positiv hjelp kom fra familie og sosialt nettverk, og ikke fra fagbasert behandling i psykisk helsevern. De fleste higer etter gode venner gjennom livet, selv om ikke alle får det til.
Men hva er et godt vennskap? Linn Lykke Skråmestø er filosofisk praktiker som tar imot klienter til samtale om livets store spørsmål. Hun har tenkt mye på hva ekte vennskap innebærer, og hvordan være en god venn i krisetider. For henne er den gamle greker Aristoteles en rettesnor.
– Aristoteles sier at vennskap er nødvendig for å leve. I fattigdom og ulykke er vennskap ofte eneste tilflukt. Vennskap er ikke bare nødvendig, men også edelt. Det ansees som noe godt. Og et premiss for vennskap må være å ville hverandre godt, og være klar over det.
Skråmestø forklarer at Aristoteles rangerer vennskap i tre kategorier:
– Nyttevennskap – der forbindelsen handler om det gode de kan oppnå med hverandre. Her kan det handle for eksempel om forretninger.
– Nytelsesvennskap – vennen gir oss en nytelse. Om det er fordi de er morsomme, gir oss sex eller annet. Det er ofte unge menneskers vennskap.
– Fullkomment og godt vennskap – det mest høyverdige vennskap. Et vennskap mellom mennesker som er gode og like i dyd. Vennen må være god i seg selv. Det er ofte varige vennskap, blant mennesker som
likner hverandre.

EDELT VENNSKAP: – Du har ikke kapasitet til å støtte mer enn én venn i krise, sier filosof Linn Lykke Skråmestø. Hun ser til Aristoteles’ tanker om vennskap.
Fullkomment vennskap
Skråmestø har lest boka om Lars Elling og Stian Carstensen.
– Det er en dyp forståelse der, for musikken til Carstensen. Og Elling har kunnskapen selv fra sin egen kunst. Slike vennskap er sjeldne og innebærer en slags kjærlighet. De er venner for sin egen skyld. Aristoteles sier det må være tillit og visshet om at du aldri vil gjøre urett mot den andre. Han er opptatt av at man må være delaktig i livene til hverandre for å bevare vennskapet.
– I boka ser du at de to ikke alltid har kontakt?
– Det kan være noe dypere under, forståelse og velvilje. Men jo mere vi er sammen, jo sterkere er vennskapet, mener Aristoteles. Lykke er mennesket og bystatens høyeste ideal. Hvis mennesket er lykkelig, er også bystaten det. Og det er vanskelig å oppnå lykken uten en venn.
– Han sier også at det er vanskelig å være venner med mange i denne fullkomne forstand, fordi det krever mye å bli kjent, mye tid og erfaring med hverandre.
– Har han et antall?
– Jeg tror faktisk han sier: ikke en håndfull en gang.
Den britiske professoren i psykologi Robin Dunbar ved Oxford universitet er på linje med Aristoteles. I sin sosiale nettverk-teori, sier han at opptil fem nære vennskap er ideelt.
– Du har ikke kapasitet til å støtte mer enn én venn i krise, sier Skråmestø.
- Ifølge levekårsundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå i 2020, har 17 prosent av nordmenn to eller færre som kan hjelpe dem med personlige problemer. Tallene har gått i positiv retning siden 2002.
- En undersøkelse av 23 500 barn og unge i USA i studien Adolescent Cognitive Development viste at opptil fem venner virket positivt på blant annet hjerne, psykisk helse og skoleprestasjoner.
- Psykiatriske pasienter i en studie oppga at den beste hjelpen kom fra venner og sosialt nettverk, ikke fra helsepersonell.
- En gjennomgang av forskning i en artikkel fra American Psychological Association viser at stabile og sunne vennskap er avgjørende for velvære og lavere dødelighet. Isolasjon og dårlige relasjoner øker risikoen for tidligere død, ifølge en analyse av 308 000 mennesker.
- Forskningen viser også at vennskap kan oppstå og vedlikeholdes i alle aldre.
- Selv små sosiale interaksjoner har positiv innvirkning for helse.
- En gjennomgang av 38 studier viste at særlig vennskap med god sosial støtte og kameratskap kan beskytte mot psykiske vansker.
- Vennskap beskytter oss mot stress. Blodtrykket synker når vi snakker med en god venn.
- Smarttelefoner og sosiale medier ser ut til å ha svekket sosiale bånd siden 2012.
KILDER:
American Psychological Association 2023: The science of why friendships keep us healthy.
SSB: Flere har noen de kan regne med ved personlige problemer.
Fra Levekårsundersøkelsen 2019.
Forskning.no: Venner bedre enn behandling, artikkel fra 2013 fra Høgskolen i Telemark.
Forskning.no: Fem gode venner er bra for ungdoms læring og trivsel, 2023.
The Guardian: Five intimate friendships is the optimal amount – I scrape two, 2023.
En familiehistorie
Krisen kom i Stian Carstensens tilfelle. Kriser var noe Lars Elling kjente godt til. Han er vokst opp i en familie der mye dreide seg om morens psykiske lidelse:
– Jeg er miljøskadd. Da jeg var åtte år, var moren min innlagt på Modum bad i åtte måneder. Vi skjønte ingenting av det. Foreldrene våre forklarte det med at det var noe galt med stoffskiftet til mor. Får hun skifta stoff? Historien min ble at moren vår skifter noe stoff oppe på Modum.
– Som barn gjorde jeg aldri noe galt. Vi måtte være fullstendig forutsigbare. Jeg har utviklet en overdreven, sykelig empati. I et selskap kan jeg stå og snakke med en person som interesserer meg, og likevel gå bort og snakke til en jeg ikke liker en kveld, fordi han ser ensom ut. Jeg er ganske lei av de egenskapene.
– Så hvordan var det å følge opp Stian da han ble syk?
– Det var naturlig for meg, men også brysomt. Det kunne føles litt mye. Andre ganger opplevdes det som en del av dagens dont.
For Lars Elling ga seg ikke, selv om det ble helt tyst fra vennen. Han sendte meldinger jevnlig, selv om svarene ofte uteble. Han mobiliserte andre venner, om uroen ble for sterk. I den andre enden var Stian
Carstensen som ikke ville bry venner med smerten sin. Merkelig nok sier Aristoteles at dette også kjennetegner dype vennskap. Linn Skråmestø blir litt kritisk til den store tenkeren her, men forklarer:
– Filosofen sier at vennskap er nødvendig i motgang, men er edlere i medgang. Det er noe med at vi ikke skal belaste den andre for mye med sin egen ulykke. Så vi tenker: «Jeg elsker deg så mye at jeg kan ikke gi deg all denne ulykken, så du også får det dårlig».
– Er det ikke i krisen vennskapet virkelig gjelder?
– Jo. Men særlig suicidale kan tenke at de ikke vil belaste noen. Du vil holde deg for deg selv og prøve å håndtere det. Det kan kanskje være irriterende om den andre hele tiden banker på døren? Eller er det slik at når man kjenner hverandre så godt, så er det en trygghet i det?

NABOHJERNER: Kunst, felles referanser, humor, sans for kuriosa og kjappe replikker. Vennskapet mellom Stian Carstensen (t.v.) inneholder så mange elementer som binder dem sammen. Relasjonen røyk heller ikke i den mørkeste stunden.
Samvittighetsplager
Lars Elling brukte det skytset han hadde. For eksempel sendte han av og til bilder av barna sine, for å gi vennen dårlig samvittighet – Carstensen er veldig glad i unger.
– Jeg gråt da jeg fikk de bildene, sier han.
Når han ser tilbake på hvordan han hadde det i denne tiden, er det som om han tenker på en annen person. I vrangforestillingene sine var han et forferdelig menneske uten verdi, en som hadde stor gjeld (noe som ikke stemte), som kom til å havne i fengsel, og som var en plage for andre mennesker. Han trodde han var Satan. Den eneste løsningen var å dø.
– Jeg var på stø kurs mot avgrunnen. Jeg håpet det ikke skulle være meldinger på telefonen når jeg ikke hadde sett på den på en stund. Alt ble støy. Jeg tror Lars var den jeg svarte mest.
Planen var å dø den 14. juni. Men Lars skulle sette kjepper i hjulene, uten å egentlig vite om det. Utenom denne datoen var alt det andre bevisst; det å forstyrre den selvmordstruede:
– Jeg hadde hatt selvmord i nær krets før også. Man planlegger og setter av datoer. Jeg visste at om man forstyrret folk nok, så detter man ut av rutinen og planen. Det var strategien bak å mase.
Spille i begravelsen
Akkurat den 14. juni var grunnen en annen. Lars Elling hadde mistet faren sin kort tid før. Midt i sorgen og fortvilelsen ville han at flere venner skulle spille i begravelsen. Også Stian. Han «hamret inn tekstmeldinger» til den deprimerte, Stian måtte absolutt spille sammen med datteren, på fiolin. «Jeg trengte at han spilte i kirken. Jeg hadde ikke bedt ham om noe på to år … Helvete heller! … Jeg trengte litt hjelp her!» skriver Elling i boka.
Og jammen dukket Stian Carstensen opp i Bekkelaget kirke, nokså flat og fjern, men det kom toner fra trekkspillet for første gang på flere år. Som om han måtte gjøre sin plikt.
– Jeg hadde tenkt å ta livet mitt den dagen Lars’ far skulle begraves. Jeg var dobbeltbooka. Så dro jeg, og det ble et vendepunkt, sier Carstensen og ser på kompisen:
– For du hadde også en slektning som hadde knekt beinet, og jeg tenkte; Stakkars, jeg må kjøre henne hjem. Jeg fikk gjort noe for noen andre. Jeg hadde så mye skam i det at jeg hadde vært ubrukelig for samfunnet i to år. I begravelsen gråt folk og det var litt spilling, i tillegg fikk jeg hjulpet et menneske. Og det var litt hyggelig også. Det var en underlig greie; den dagen jeg skulle ta livet av meg var jeg i en begravelse som gjorde at jeg ble litt lettere til sinns. Forstå det den som kan.
– Det reddet livet?
– I praksis var det faktisk sånn det var, skyter Elling inn. Snart spilte Carstensen også på Oslo Jazzfestival. Albumet Musical Sanatorium ble ferdig på to måneder.
– Pang! Det var godt for hjernen min. Den hadde vært i dvale, sier Carstensen. I september dukket den første humoristiske meldingen på lange tider mellom de to vennene; Stian sendte en improvisert Prøysen-stubb til Lars. Dermed var livet i gang igjen.
For humoren var blitt borte under Carstensens sykdom, selv om Elling fortsatte å sende meldinger med tøysete innhold. Så mye av vennskapet deres var bygget på kuriosa, sidespor og fotnoter. Elling ga seg bare ikke.
– Jeg tenkte: Plager jeg fyren? Har man ikke rett til sitt eget liv? Han er voksen mann, og må få gjøre som han vil? Det var en plagsom intervensjon. Men jeg har ikke tro på å ta en pille og hvile. Leger i dag sier: spis så lite piller som mulig, og tren så mye som mulig. Det tror jeg gjelder hjernen også. Ikke la folk være i fred. Det tåler de ikke.

ÅPENHJERTIG: – Jeg har ingenting å skjule, sier Stian Carstensen (t.v.) om å bli eksponert i Lars Ellings bok. Carstensen sier han «vil være raskt ute med håven», dersom det en gang blir Elling som må dras inn.
Gjensidigheten
Filosof Linn Skråmestø sier hun beundrer Lars Elling for at han ikke ga opp.
– Når det er selvmordsfare i et vennskap vil du strekke deg ekstremt langt.
– Ja, når er det nok? Når sier man «Jeg orker ikke mer» til en venn som har det vanskelig?
– Det fins ikke et allmenngyldig svar. Alle relasjoner er helt unike. Hvis vennskapet ikke er så dypt i bunnen, og noen krever og krever og det tar på en måte aldri slutt. Jeg tror det på et eller annet punkt må være en gjensidighet. At ikke asymmetrien varer år ut og år inn. Da har du fått mer en hjelperrolle. Aristoteles sier at det er vanskelig å finne virkelig dype vennskap. Når du først har funnet slike mennesker, vil du strekke deg langt for å bevare dem i livet ditt. Å miste en nær venn er et utrolig stort tap.
Hun legger til:
– Vennskap kan få slitasje over tid. Om du ikke får det samme tilbake, så må du få et eller annet. Du kan få igjen følelsen av å være edel. At du gjør noe godt, skaper en frelse i deg selv. Det er en veldig høy dyd å trakte etter.
I pornoblad
Vi har flyttet oss ut i atelierets idylliske bakhage på Grünerløkka i Oslo. De to kunstnerkameratene sitter i dekkstoler, det er fortsatt en rest av sommer i lufta, sol og skygge risler gjennom den grønne vegetasjonen som omkranser uteplassen. Stadig løper samtalen ut i løsthengende tankerekker og innfall. Carstensen forteller om en barndom der han ble mobbet for sin nerdete musikkinteresse. Lars var barnet som fikk tegne i fred og ro, og lekte som best han kunne de andre barnas leker, i visshet om at han var seg selv, og skulle fortsette med det. Stian ønsket desperat å bli som andre barn og unge, la fra seg trekkspillet og begynte med rockegitar. Mens han smugleste noter på sengekanten.
– Stian hadde noter gjemt inni pornoblader, ler Lars Elling.
En tid etter at musikeren var blitt frisk, fant de to tilfeldigvis noen brev i Carstensens bolig på Eidsvoll. Det var selvmordsbrevene som var klare til distribusjon etter 14. juni 2019. De er enige om at det var ikke så fælt å lese dem, fordi det var en annen person enn den ekte Stian som hadde skrevet dem.
– Det var noen oppstylta formuleringer der som ikke ligger helt for deg. Setningene klang ikke helt, sier Elling.
– Du henger deg først og fremst opp i måten jeg formulerte selvmordsbrevet på? «Her må vi arrestere umiddelbart»?
– Jeg ville ikke akseptert det selvmordsbrevet. Det ville jeg sendt tilbake. Det er fullt av klisjeer!

PLATONISK KJÆRLIGHET: Relasjonen startet som en «bromance», med gjensidig beundring og interesse for hverandres kunstfelt. Vennskapet viste seg å lodde dypt.
Steinhard?
De ler. De skal videre, i kunsten, musikken, litteraturen, vennskapet, vitsene, kuriosaen. Lars gjorde noe riktig da livet var på det mørkeste for Stian. Ville Stian gjort det samme for Lars?
– Ja. Og jeg kan være bekymret for Lars også. Han kan virke steinhard. Som om han tåler hva som helst, samme hva som skjer. Med den barndommen han har hatt. Om han tryner på sykkel så hjernemassen tyter ut. (En hendelse som er beskrevet i boka, red.anm.) Men jeg passer på. Om jeg skulle se tendenser til at han ligger i fosterstilling i dusjen, ville jeg vært raskt ute med håven.
– Jeg er dårlig til å signalisere, vedgår Lars Elling;
– Jeg er i overkant engstelig for å vise fram svulsten. Jeg tror det er farlig for meg. Stian har sagt ting til meg som jeg ikke ville turt å si til ham. Det med mora mi … det var ikke noe forum for det. Faren min var vanligvis bortreist, og mora mi kunne ikke hjelpe meg. Enten greier jeg det selv, eller så greier jeg det ikke. Det sitter forferdelig langt inne å tenke noe annet, sier Lars Elling.
Han lover likevel å si fra om han skulle «brekke hjernen». Og mest av alt setter de pris på hverandre som samtalepartnere, på det å more hverandre, på å være «nabohjerner». Elling kaller det reparerende. Litt som Aristoteles sier: Vennskapet er edlest i medgang.
– Hvis jeg får et anrop på telefonen, kan jeg tenke: åh, den orker jeg ikke akkurat nå, sier Lars Elling og fortsetter:
– Men ikke om den er fra Stian. Den tar jeg med én gang. •
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.