Er det psykisk vold?

I starten begrunner man kanskje partnerens ubehagelige oppførsel med problemer med helsa, økonomien, stress på jobben eller en vanskelig oppvekst. Så kommer de ydmykende kommentarene oftere og oftere, anklagelsene står i kø, sinneutbrudd utløses for det minste og du går på nåler for ikke å skape en reaksjon. Kan det som skjer i forholdet være psykisk vold?

Mange som skriver til dinutvei.no spør om det de opplever er psykisk vold. Og det er forståelig at de lurer. Det finnes flere definisjoner på psykisk vold. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet definerer det på sine nettsider som «negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi den utsatte en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket». Psykisk vold kan være gjentatte handlinger som nedsettende snakk, tvang, trusler, isolering, ignorering og identitetstyveri. Det kan også være kontroll over økonomien din, hva du spiser, hvem du får være sammen med, hva du får gjøre, si og ha på deg. Psykisk vold kan forekomme alene eller sammen med andre former for vold, som fysisk eller seksuell vold. Psykisk vold kan være et mønster av skadelige handlinger som gjerne foregår over tid, digitalt og bak lukkede dører. Å gi en kort og presis beskrivelse av psykisk vold, er vanskelig. Enda vanskeligere kan det være for den som utsettes, å se, forstå og sette ord på hva som skjer.

I gode og onde dager …

At en som skal være glad i deg utsetter deg for vold, kan være komplisert å ta inn over seg. Å være i et forhold med vold, kan stemme dårlig overens både med egne, andres og samfunnets forventninger til hva man skal finne seg i fra en partner. «Jeg er egentlig ressurssterk» kan noen skrive. Det tror vi på. Vold kan få en person til å gå fra å være sosial, trygg og selvstendig til å føle seg maktesløs, redd og alene. Hvis noen stadig forteller deg at det er deg det er noe galt med og at du har skylda i det som skjer, er det ikke merkelig om usikkerheten kommer snikende. Hva er det som foregår, og er det min skyld? Gode perioder, felles venner, hjem, økonomi og kanskje barn kan gjøre det vanskelig å avslutte en relasjon, selv om den er usunn. Den psykiske volden kan også bidra til at man ikke klarer å bryte ut. Noen blir værende fordi de er mer redde for hva som skjer hvis de går. Å utsette noen for overdrevent sinne, kontroll, trusler, ignorering eller andre former for straff er aldri akseptabelt. Likevel og dessverre kan det være den utsatte som føler skam for det som skjer. Å fortelle til andre kan sitte langt inne.

Kan være skadelig og ramme flere enn vi tror

Psykisk vold etterlater sjeldent fysiske spor, men kan forårsake både umiddelbare og langsiktige skader. Volden kan påvirke alle deler av en persons liv, inkludert forhold til andre, helse, arbeidsevne og økonomisk sikkerhet. Studien «Partnerdrap i Norge fra 1990-2012» viste at det i nesten 80 prosent av sakene med registrert partnervold i forkant av drapet, var registrert psykisk vold (Universitet i Oslo). Det er ikke gjort en egen omfangsundersøkelse av psykisk vold i Norge. I siste undersøkelse av omfang av vold og overgrep fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i 2023, ble kontroll i parforholdet undersøkt. Over en tredjedel av både kvinner og menn (36 prosent) oppga å ha opplevd en eller annen form for kontroll.

 Psykisk vold og hjelpeapparatet

Skal ut av langvarig forhold med psykisk og økonomisk vold, helse og økonomi er ødelagt. Har bedt om hjelp der det er anbefalt, men opplever ikke at de skjønner alvoret og at det haster (sitat, dinutvei.no sin svartjeneste).

Oppmerksomheten rundt vold i nære relasjoner har økt siste åra, også om psykisk vold. Likevel kan både kunnskap og tanken på at psykisk vold skjer, sitte langt inne også hos oss som møter mennesker i jobben vår. Det er viktig at utsatte blir møtt med kompetanse om vold, noen som stiller spørsmål, lytter og undersøker konsekvenser volden kan få, også lenge etter at den har opphørt. Det finnes ikke et «pakkeforløp» av tjenester eller ordninger som utløses etter vold. Alle har imidlertid rett til både beskyttelse og hjelp, men det kan være man må søke det flere steder. Beskyttelse er noe politi eller krisesentre kan tilby. Behandling av traumer eller andre ettervirkninger er det helsevesenet som kan hjelpe med. Råd om økonomi og bolig kan man få hos NAV. En form for hjelp, utløser ikke nødvendigvis en annen, og historien med ulike hendelser må kanskje fortelles flere ganger.

Hjelp finnes

Hva psykisk vold gjør med en person, varierer og det gjør gjerne behov for hjelp også. Å vite hvor man skal starte for å få hjelp, kan være vanskelig. Vi har derfor skrevet artikkelen «Hvor skal du begynne når du trenger hjelp ved vold og overgrep?». På dinutvei.no er det en rekke artikler og filmer om ulike hjelpetilbud, til utsatte og utøvere. For å finne ut av hva som skjer og hva som kan være til hjelp, anbefaler vi å snakke med en fagperson. Steder man kan kontakte gratis, er blant andre Vold og overgrepslinjen eller et krisesenter. Ansatte der er vant til å snakke med folk som er usikre på hva de utsettes for og hva de bør gjøre, og kan gi råd om veien videre. Man trenger ikke å vite om noe er psykisk vold for å søke råd og hjelp. Det avgjørende er hvordan man har det med det som har skjedd. Lurer du på hva du utsettes for, eller utsetter andre for, kan det i seg selv være en god grunn til å snakke med noen. •

Gry Stordahl er rådgiver ved dinutvei.no
Dinutvei.no er en nasjonal veiviser ved vold og overgrep som driftes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.