Close Menu

Hvis man er innlagt over fire måneder i psykiatrisk institusjon, trekker staten 86 prosent av uføretrygden din, eller andre ytelser som du får fra Nav. Dette har Magasinet Psykisk helse skrevet om tidligere. Siden dette gjelder tvangsinnlagte også, må Per-Arne (42) betale for en behandling han ikke vil ha. Leiligheten hans måtte han si fra seg.

Regelen gjelder også om du er i fengsel, men ikke om du er innlagt i somatisk institusjon, altså på et vanlig sykehus.

Nå har Ingjerd Schou (Høyre) tatt saken opp i Stortinget, i et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Arbeiderpartiet) som har ansvaret for dette.

Spørsmålet hennes var hva begrunnelsen for denne ulike praksisen er og om regjeringen vil ta initiativ til å endre den slik at mennesker med ulike diagnoser likebehandles i trygderegelverket.

Ingjerd-Schou

LIKE DYRT: – Strømregningen kommer i boligen din enten du er hjemme eller innlagt, sier Ingjerd Schou (H).

 

Lite penger å spare

Svaret fra arbeidsministeren var en forklaring på praksisen, blant annet med en redegjørelse fra arbeids- og inkluderingsdepartementet. «Departementet så det likevel ikke hensiktsmessig å foreslå slike endringer ettersom antallet opphold i somatiske sykehusavdelinger som varer i over fire måneder er så lavt at de administrative kostnadene knyttet til en lovendring vil være høye i forhold til det lille potensialet for besparelser.»

Brenna svarte også at hun vil sette i gang arbeid med en gjennomgang av reglene, slik at psykiatriske pasienter ikke skal være redd for å miste boligen sin.

– Er du fornøyd med dette svaret?

– Nei, det tar for lang tid. For egen del synes jeg statsråden burde vært tydelig på og antydet tidsperspektivet, sier Schou til Magasinet Psykisk helse, og fortsetter:

– Jeg forventer at statsråden mener noe politisk med hensyn til om regjeringen synes det skal fortsette å være en slik forskjellsbehandling, hvorfor det fortsetter å være slik og kommer med kriterier som gir rom for ikke å fjerne eller redusere ytelser der man forventer bedring eller utskriving i løpet av for eksempel seks til 12 måneder.

Schou viser til et tilfelle med en kvinne på 36 år som ble akutt psykisk syk og innlagt i mer enn fire måneder.

– Hun fikk reduserte ytelser og dermed vansker med å betjene lån og utgifter til bolig. Strømregningen kommer i boligen din enten du er hjemme eller innlagt, sier Schou.

Skal dekke kost og losji

Magasinet Psykisk helse har bedt om en kommentar fra arbeidsministeren, og spurt om når arbeidet skal være ferdig. Statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet Ellen Bakken svarer i en epost at det er for tidlig å anslå når arbeidet blir ferdig, om det blir foreslått endringer eller justeringer.

– Hvorfor gjøres spørsmålet om til et økonomisk spørsmål, er det ikke et diskrimineringsspørsmål? Mener dere at det er riktig at man må betale for en behandling man ikke vil ha?

– Det mest rettferdige er om reglene er like for alle. Ytelser som sykepenger, AAP, uføretrygd og pensjon skal blant annet dekke kost og losji. Vi mener at det er rimelig at ytelsene reduseres når man er innlagt på en institusjon der staten dekker dette. Det er derfor utgiftene som er avgjørende, ikke om personen har ønsket behandlingen eller ikke. Et unntak fra 1997 gjør at uføre og pensjonister får beholde ytelsen ved opphold over 4 måneder på somatiske sykehus. Alle andre får trekk i utbetalingen fra NAV. Ettersom unntaket gjelder svært få, mener vi det ikke er hensiktsmessig å endre regelverket, svarer statssekretæren. •

 

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!