PSYKISK HELSEVERN
Artikkelen er mer enn fem år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Årsaken til reduksjonen av tvangsinnleggelser er sammensatt, men handler først og fremst om holdninger, mener Ewa Ness, psykiater og leder for Psykiatrisk legevakt i Oslo. Hun har sammen med to leger og en psykolog gjennomgått innleggelsene fra 2000 til 2013. De viser en reduksjon i andelen tvangsinnleggelser fra 80 til 42 prosent. Antall innleggelser har også gått kraftig ned.
– Å bli lagt inn er ikke alltid den beste behandlingen, sier Ness.
– Tvangsinnleggelser handler om et verdisyn. Tidligere ble mange med personlighetsforstyrrelser tvangsinnlagt. Det som har vist seg å virke best, er langvarig psykoterapi, å bli lagt inn og skrevet raskt ut igjen er krenkende.
Bedre utbygget
En viktig årsak er at psykisk helsevern generelt er blitt bedre utbygget de siste årene. 80 prosent av dem som kommer til Psykiatrisk legevakt, er allerede i behandling på dagtid. Det kan være noe av årsaken til at reduksjonen har kommet i Oslo og ikke over hele landet.
– I Finnmark er det for eksempel ikke like god nærhet til tjenestene og like godt utbygget psykisk helsevern. En del pasienter fraktes til Tromsø for kortvarige innleggelser, sannsynligvis unødig, sier Ness.
Gjennomgangen er publisert i tidsskriftet til Norsk Psykologforening, og den viser at det også er stor variasjon mellom legene i hvor mange de legger inn på tvang. Ett av tiltakene for reduksjon er jevnlige tilbakemeldinger til legene på hver enkelts innleggelsespraksis.
– Noen legger inn få, noen legger inn flere, vi ser på sammenhengene. Legene har aldri blitt målt på tvangsinnleggelser før, de vet ofte ikke selv hvilken praksis de har, så det er ikke overraskende at det er stor variasjon. Mange ledere tør ikke kritisere leger, sier Ness.
Alltid plass
I artikkelen om tvangsreduksjonen står det også at i en hektisk legevaktsituasjon var antagelig et høyt antall tvangsinnleggelser uttrykk for en trang til å løse henvendelser raskt og effektivt. Legene ville sikre pasienten behandling og ivaretaking. Tvangsinnleggelse ble den enkleste løsningen på en vanskelig situasjon, selv om det ikke alltid var god behandling.
– Det er også en myte at tvangsinnleggelse er nødvendig for å få behandling i det hele tatt. Det stemmer i alle fall ikke i Oslo, det er alltid plass på akuttavdelingene, sier Ness.
– Er enkelte leger redd for at ustabile personer skal ta livet sitt eller bruke vold, slik at de legger inn med tvang for sikkerhets skyld?
– Det er aldri målt hvor engstelige leger er i forskjellige situasjoner, men de mest engstelige jobber nok ikke på legevakten, sier Ness.
Hun legger til at ved selvmord kan ansvaret for pasienten bli uklart, og dermed kan det bli spekulert i hvem som har skylden.
– Det er svært uheldig. Selvmord er et sjeldent fenomen som ikke lar seg forklare på individnivå, selv om vi gjør individuelle risikovurderinger og gir riktig behandling.
Riktig bruk av loven
Grunnregelen i lov om psykisk helsevern er at behandling skal være frivillig. For å behandle personer mot deres vilje er det flere kriterier som må oppfylles, blant annet må den det gjelder, ha en alvorlig sinnslidelse. Ness mener mange tøyde lovens krav tidligere.
– Vi la inn personer på sviktende grunnlag før. Hvis man bare er ruspåvirket, er ikke det i seg selv en alvorlig sinnslidelse. Mange ble lagt inn på tvang uten av lovens krav var oppfylt. Vi bruker loven riktigere nå og legger også inn færre mot deres vilje. De som møter frivillig, skal som hovedregel legges inn frivillig.
Ewa Ness mener resultatet i Oslo gir grunn til optimisme for hele landet.
– Dette viser at endring er mulig. Vi har gjort enkle grep som ikke koster mer penger, men det krever god ledelse hver dag. Det er en oppskrift for hele Norge, sier hun. •
