Close Menu

Forskning på livskvalitet har nærmest eksplodert de senere årene, og vi har i dag langt mer kunnskap på feltet enn for bare noen få år siden. Selv om det er opp til hver enkelt å definere hva som er viktig i eget liv, har forskning avdekket felles ingredienser i folks opplevelse av livskvalitet. Vi vet også langt mer om kilder til livskvalitet, om forholdet mellom livskvalitet og psykiske vansker, og om de positive konsekvensene av god livskvalitet.

Tenk deg en skala fra 0 til 10, hvor 0 er et verst tenkelig liv og 10 er et best mulig liv. Hvor vil du plassere ditt liv på denne skalaen? I Norge viser det seg at de fleste ­skårer over midtpunktet. Langt flere er fornøyd enn misfornøyd med livet. I gjennomsnitt skårer folk rundt 7, og dette gjelder både barn, ungdom og voksne. Samtidig er det stor variasjon, og en betydelig andel rapporterer lave skårer, og dermed lav livstilfredshet. Barne- og ungdomsårene er preget av endring og utvikling, også i livskvalitet. Dette innebærer at mange opplever perioder med redusert livskvalitet og trivsel, men også at de fleste har det bra mesteparten av tiden.

Kan vi måle livskvalitet?

Ja, livskvalitet kan måles – på samme måte som vi kan måle psykiske plager, personlighetstrekk og holdninger. Et av de mest brukte målene på livskvalitet er Satisfaction With Life Scale (SWLS), utviklet av Ed Diener og kolleger. Denne skalaen består av fem påstander som besvares fra 1 (svært uenig) til 7 (svært enig). Skalaen måler livstilfredshet, en generell vurdering av livet som helhet, og er benyttet i hundrevis av studier i en rekke land. Det eksisterer en rekke andre skalaer som måler ulike komponenter av subjektiv livskvalitet. For eksempel brukes ofte Positive and Negative Affect Schedule (PANAS) for å måle emosjoner.

Selv om det i dag eksisterer en rekke etablerte og kvalitetssikrete mål på livskvalitet, er de fleste av disse utviklet for bruk blant voksne. Mange av dem fungerer også fint blant ungdom, men er ikke nødvendigvis tilpasset yngre barn. De senere årene er det imidlertid også lansert egne skalaer for barn og unge. Måling kan være viktig for å overvåke nivå av livskvalitet over tid, for å kartlegge livskvalitet i ulike grupper og prioritere innsats. Dessuten er slik måling helt grunnleggende for å identifisere kilder til og konsekvenser av livskvalitet. De senere årene er det også igangsatt viktige studier, hvor vi undersøker effekten av ulike tiltak og treningsprogram.

Kilder til livskvalitet

FNs lykkeindeks – World Happiness Report – utgis årlig og gir en oversikt over livstilfredshet i 150 land, og de nordiske landene ligger her blant de øverste. Høye skårer i Norge gjelder generelt for både unge og eldre. På samfunnsnivå ser det ut til at den nordiske velferdsmodellen gir et godt grunnlag for at mange kan oppleve høy livskvalitet. I tillegg til velferdsordninger har vi høy grad av tillit, lite korrupsjon og høy sosial støtte. Samtidig er det betydelig individuelle forskjeller i livskvalitet. Mens et flertall har det godt, er det en rekke utsatte grupper som ikke har det slik. Økonomiske vansker, ensomhet og utenforskap, diskriminering, vold og rus, psykiske lidelser og familiekriser kan være kilder til redusert livskvalitet.

Livskvalitet påvirkes i stor grad av miljøet – men også av våre genetiske disposisjoner. Vi vil understreke betydningen av å akseptere at mennesker er forskjellige. Barn har forskjellig temperament, personlighet, preferanser og behov, og disse forskjellighetene er delvis genetiske. Ofte er det bedre å akseptere, og bli venn med seg selv, enn å forsøke å bli en annen. Det sosiale og fysiske miljøet kan gi rom for at disposisjoner, ressurser og potensialer kommer til utrykk, blir brukt og utviklet. Slik sett kan samspillet mellom genetisk potensial og miljømessige utviklingsrom skape og fremme livskvalitet.

Tiltak kan bedre livskvalitet

Hvordan kan livskvalitet fremmes? Her er det viktig å skille mellom samfunnsnivå og individnivå. En rekke politiske beslutninger har sannsynligvis effekter på barn og unges livskvalitet. Tiltak mot fattigdom, utenforskap, mobbing, diskriminering og vold kan være eksempler. Andre tiltak som ikke retter seg spesielt mot unge eller livskvalitet kan også ha effekter, for eksempel arbeid mot sosial ulikhet eller klimaødeleggelse.

At de nordiske landene skårer høyt på ulike livstilfredshetsmål, mens andre land skårer langt lavere, er også utrykk for at faktorer på samfunnsnivå betyr mye for livskvalitet. Som Tage Erlander, tidligere svensk statsminister, sa: «Politikernes oppgave er å bygge dansegulv, så menneskene kan danse sine liv». I dag har vi kunnskap om hvordan vi kan bygge gode dansegulv, og de nordiske landene er eksempler på en samfunnsorganisering som ivaretar mange – selv om vi fortsatt ser betydelig ulikhet i livskvalitet.

På individnivå er det dokumentert effekter av ulike øvelser eller treningsprogram. For eksempel takknemlighetsøvelser som «Tre god ting» er vist å føre til økt livstilfredshet, positive følelser og reduserte depresjonssymptomer. Dette er en enkel øvelse som innebærer å tenke gjennom tre ting man er glad for, her og nå, eller mer generelt, hvorfor det er slik og hvordan det føles å dvele ved dette – og gjøre dette daglig over flere uker.

Livskvalitet er knyttet til god psykisk helse. Selv om livskvalitet ikke bare handler om fravær av psykiske lidelser, vet vi at faktorer som styrker livskvalitet beskytter mot psykiske vansker. Kunnskap om livskvalitetsfremming er viktig. Samtidig er det verdt å minne om at livet består av både gleder og problemer – noen av disse kan vi endre og andre må vi leve med. I tillegg kan problemer og kriser skape mestring, lærdom og vekst, og fungere som vendepunkter i en utviklingsprosess. Noen ganger er god livskvalitet ganske enkelt en bivirkning av å fungere godt, utvikle relasjoner, være aktiv og på vei mot noe. I en tidsalder med store globale utfordringer er det verdt å minne om at livskvalitet er kortreist og bærekraftig, og et søkelys på barn og unges livskvalitet kan være en fundamentalt viktig investering for framtida. •

Denne kronikken er et utdrag fra artikkelen Livskvalitet og gode liv, i prosjektet Psykisk oppvekst hos Rådet for psykisk helse. Les hele artikkelen her.

Info Om forfatterne
Arrow

Ragnhild Bang Nes er psykolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet med ansvar for livskvalitetsfeltet. Hun er også førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og ved forskningssenteret Promenta.

Espen Røysamb er psykolog professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er leder for forskningssenteret Promenta, og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

×
Kjære leser!
Denne artikkelen er gratis og åpen for alle. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Vårt formål er å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bli med å bidra slik at vi kan holde flere artikler åpne for alle lesere! Støtt oss med f. eks. 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag til en bedre psykisk helse for alle!