Close Menu

«Hun forteller veldig ekte og down to earth. Ikke psykologprat, men sånn at folk på hennes alder skjønner det», forteller en ung Tik Tok-bruker meg. Jenta på videoene er åpen om en alvorlig diagnose, og har et stort antall følgere.

Det som skjer på Tik Tok og andre sosiale medier med flimrende høyt tempo kan være utfordrende å følge med på for vanlige voksne, som vokste opp med papiravis og lineær tv i en tid da ingen var åpne om psykisk helse. At unge mennesker snakker om smertefulle erfaringer, kan vi neppe være kritiske til.

Likevel er det lett å dele bekymringen til psykologspesialist Yasmin Iqbal som får henvist unge som mener de har ADHD. Hun er redd stoff om psykisk helse kan skape suggesjoner i so me-generasjonen.  Alvorligst er det at helsetjenesten kan få problemer med å fange opp syke med stort hjelpebehov, når andre som har tik-toket seg fram til en diagnose tar oppmerksomheten.

Vår temasak i dette nummeret retter søkelyset mot åpenhetens betenkelige sider. For få år siden kunne diagnoser som ADHD være noe skambelagt. Siden har det oppstått en flom av innhold på sosiale medier om tilstanden. Kanskje dét er grunnen til at antall kvinner som har fått diagnosen ADHD, er økt med nesten 80 prosent på få år? Fra én synsvinkel er det bra at kvinnehelse får mer oppmerksomhet, og at flere kvinner som har dokumenterte tegn på ADHD får riktig diagnose. På den andre siden kan forskningsbasert kunnskap drukne i bølgen. Og det er ikke bare ADHD som det lages innhold på. Angst, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelser er tematikk som fenger.

Ingen kan stanse betroelser og råd om psykiske plager på nettet. Alle har rett å ytre seg, selv om eksperter ser på ytringene som tvilsomme. For å demme opp for mulig feilinformasjon må skole, helsepersonell og foreldre følge med i timen. Livsmestringsfag og helsesykepleiere er gode lytteposter. Et generelt kritisk blikk på medier og kilder har verken foreldre, skole eller barn vondt av. Her er det gode verktøy på nett, som det kvalitetssikrede undervisningsopplegget på tenk.faktisk.no. Kanskje fagfolk har noe å lære av helse-influenserne? For det er jo fint at noen snakker slik at målgruppa skjønner. •

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!