SENSKADER
Sykepleier Marianne Sveen forteller om da hun begynte i ny jobb på DPS (distriktspsykiatrisk senter). Hun møter daglig pasienter som har store sår på sjelen etter mobbing i oppveksten. Sveen er musiker, og har tidligere fortalt om hvordan tekstene hennes kom til å handle mye om mobbing. Nå utdyper hun:
– Inntrykket har bare forsterket seg. Jeg snakker mye med kolleger, og det er påfallende hvordan mobbing er en gjenganger i historien til pasientene, selv om det også kan være andre faktorer. Mange kommer fra ressurssterke hjem, men kan like fullt ha varige traumer etter mobbing, sier Marianne Sveen på telefon.
Mistillit og angst
En ny studie av 10 000 unge i Storbritannia publisert i det velrenommerte tidsskriftet Nature Mental Health, viser en sterk sammenheng mellom mobbing i 11-års alder og senere alvorlige psykisk helse-problemer. Det var 3,5 ganger høyere risiko for å utvikle mistillit og senere tilstander som angst, depresjon og hyperaktivitet i 17-års-alderen. At andre ikke er til å stole på, eller at verden er farlig, uvennlig og uforutsigbar, er kjerneproblematikk for tidligere mobbeutsatte. Dersom problemene ikke møtes, er risikoen stor for livslange fysiske og mentale helseproblemer, ifølge studien.
Mange ulike problemer kan dukke opp i kjølvannet av mobbing, mener Marianne Sveen:
– Alt fra angst og depresjon til personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og selvmordsproblematikk. Det er forskjell på hvordan vi er genetisk også, hvordan vi håndterer stress og utfordringer. En med kortvarig mobbehistorikk kan være like preget som en som har opplevd langvarig mobbing. Mobbing kan være det som kan få det til å tippe.
ALVORLIGE FØLGER: – Mobbing gir symptomer som man ser ved tidlig omsorgssvikt og dårlige oppvekstforhold, sier professor Thormod Idsøe. (Foto: Universitetet i Oslo)
Faglig og sosialt
Også annen forskning peker på langsiktige ødeleggende konsekvenser av mobbing i oppveksten.
Gunilla Klensmeden Fosses doktoravhandling fra 2006 fant at 50 prosent av 160 psykiatriske pasienter i studien, hadde vært utsatt for mobbing i barndommen.
Professor Thormod Idsøe ved institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo har forsket på mobbing og PTSD-symptomer.
– Det blir mer og mer dokumentasjon av konsekvenser på kort og lang sikt. Både hva gjelder fysisk og psykisk helse og funksjonsnivå. Vi ser sammenheng med angst, depresjon, selvmordstanker, og faktisk traumatiske stressymptomer. På tiltakssiden kan vi hente inspirasjon av hvordan man jobber med traumer generelt, sier Idsøe. Både faglig og sosialt funksjonsnivå kan svekkes av mobbing.
– Vi ser også høyere forekomst av overvekt, og generelt dårligere helse ved 50-års-alder, sier professoren.
– Det vi imidlertid ser fra nyere internasjonal forskning, er kompleksiteten. Kanskje det å snakke om rene PTSD-symptomer blir for snevert. Mobbing bør også forstås i et utviklingsperspektiv.
– Hva betyr det?
– At man hos noen barn som er mobbet, kan se komplekse symptomer som likner utviklingstraumer. Det likner altså symptomer som man ser ved tidlig omsorgssvikt og dårlige oppvekstforhold. Det er studier som viser at også barn som tidlig er utsatt for omsorgssvikt, lettere eksponeres for mobbing og blir mer sårbare for det. Barn har ulik sårbarhet. Noen er mer robuste enn andre. Det har med tidligere erfaring og genetikk å gjøre. Andre ting som spiller inn er hvor ille mobbingen er, intensitet og alvorlighetsgrad.
Idsøe mener det trengs mer kompetanse om mobbing i skole og helsevesenet, slik at man kan gjøre riktige og kunnskapsbaserte tiltak.
– Det finnes mobbeprogrammer med dokumentert effekt, men jeg tror problemet er for lite trykk på temaer og gjennomføringsevne. Da må vi tenke i nivåer. Både miljøtiltak for alle, og spesifiserte tiltak for de som er utsatt for dette og trenger mer, sier Idsøe.
– Er psykisk helsevern nok oppmerksom på hvor stor betydning mobbing kan ha i pasientens liv?
– Dette kan jeg bare synse om. Jeg tror det er i ferd med å bedre seg.
Ingen trygge steder
– Skolen er et sted der du må være, du har ikke noe valg. Det skal være en trygg arena. Om du ikke blir beskyttet av lærerne eller de rundt deg, må du være syk for å slippe. Du kan utvikle en form for unnvikenhet. Ingen steder føles trygge.
– Mobbing setter dype spor, man formes så veldig av hverdagen som barn også. Barn skal finne ut hvem de er basert på dem de er sammen med. Mobbing setter deg ut av kurs i selvforståelsen og får store konsekvenser når det gjelder å stole på folk. Du tror ofte på hva folk sier om deg.
Sveen tror samfunnet kunne spart enorme beløp om man klarte å bekjempe mobbing effektivt.
– Mobbing er ødeleggende enten det er pågående og langvarig, eller lite og enkeltvis. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt, at om hadde jeg hatt en superkraft nå, skulle jeg reist tilbake i tid og tatt deg ut av mobbingen. Jeg tror det kunne vært virkningsfullt om noen som har hatt langvarige problemer som følge av mobbing, kunne fortalt om det på skoler rundt omkring i landet. •
KILDER: Ann Kristin Liland og Per Svein Liland: Mobbeverktøykasse. Ann Kristin Liland: Alle mot én. Nature Mental Health: Study finds Childhood bullying linked to distrust and mental health problems in adolescence. Utdanningsforskning.no: Mobbing gir traumesymptomer. Regjeringen.no: Mobbetallene i grunnskolen øker for andre år på rad. Forskning.no/Nord Universitet: Mobbeofre har fire ganger høyere risiko for selvskading. UiS.no: Konsekvenser av mobbing. Friends.se. Fosse, Doctoral Thesis NTNU: Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood.
