Antall barn som blir mobbet har økt fra 58 000 i skoleåret 2022/2023, til 85 081 nå. Det er om lag 50 prosent økning på ett år.
– Digitalisering av sosiale relasjoner er en skjult verden for voksne, men virkeligheten for barna, sier Christian Wendelborg. Han er forskningsleder i NTNU Samfunnsforskning AS, som står bak Elevundersøkelsen. Der følger de nøye med på nye arenaer for utestengelse og mobbing på nettet.
Elevundersøkelsen for 2023 viste for andre år på rad økning i mobbetall blant elever i grunnskolen. Blant femteklassingene har 15,5 prosent opplevd mobbing. På 7. trinn sier 13 prosent at de har opplevd mobbing, en økning på nesten tre prosentpoeng fra 2022.
Magasinet Psykisk helse ba Christian Wendelborg beregne hvor mange enkeltelever dette innebærer, basert på de nye tallene i Elevundersøkelsen som kom i januar. Forskeren reagerer selv på resultatet:
– 85 081 viser en voldsom økning.
Han tar forbehold om at tallet er et estimat. Det kan være avvik og vi kjenner ikke sikre mobbetall blant de yngste elevene. Elevundersøkelsen tar for seg elever fra femte til tiende trinn. Wendelborg legger til grunn for beregningen at de yngre klassenes tall tilsvarer femte trinn i mobbe-utsatthet.
– Vi ser at økningen særlig kommer blant de yngste alderstrinnene, og blant jenter.
- Elevundersøkelsen som kom i januar i år, viste sterk økning i mobbetall for grunnskolen, og at motivasjonen for læring går ned.
- De yngste, og jenter, rapporterer mest mobbing.
- Tallene for elever som sier de er blitt mobbet av en voksen på skolen, øker også.
- Regjeringen svarer med en tiltakspakke på 35 millioner.
Pandemien
Wendelborg og hans forskerteam vil i tiden framover se nærmere på hva grunnene til de sterkt økende mobbetallene kan være. Han peker på flere mulige årsaker.
– Vi har ikke oversikt over hvorfor denne økningen har kommet ennå. Men økningen kom i 2021-22, året etter pandemien. Det kan være en etterdønning av korona, ikke koronaen i seg selv, men det kan hende at noe endret seg i måten man kommuniserte på, på den tiden da fysisk og sosial omgang ble begrenset. Skjermtiden økte mye og mye av samhandlingen foregikk via skjerm. Samtidig har det muligens utviklet seg en forråelse for eksempel av humor, med mye såkalt roasting og pranking, sier Wendelborg.
Roasting er å utsette noen for fornærmelser og håning ment som humor, mens pranking er å lure/tulle på en annens bekostning, for å fremkalle latter. Noen kan synes sånt er gøy, andre vil oppfatte det som mobbehumor. Christian Wendelborg mener dette er en type humor som kanskje tas mer inn i hverdagen til de unge:
– Vi ser en sterkere relasjon mellom sosiale medier og det virkelige liv, mener Wendelborg, og nevner eksempler fra sin egen hverdag:
– Jeg har sønner på åtte og elleve år. Jeg hører hvordan tonen er i jevnaldergruppene. Den er rå, med ganske brutal språkbruk. Hvis ikke barn tar det humoristisk seg imellom, så kan det være en forklaring på økning i mobbetall. En undersøkelse viste at 30 prosent av de unge opplevde ubehagelige hendelser på sosiale medier, og utestengning. Og det som skjer på for eksempel snapchat, får innvirkning på skolehverdagen.
Satsning: 55 kroner per elev
Da Elevundersøkelsen ble publisert i januar, sa regjeringen at den kommer med 35 millioner til en tiltakspakke mot mobbing og for bedre skolemiljø. Magasinet Psykisk helse har bedt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om et intervju om regjeringens mobbetiltak. I stedet kom det e-post fra statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar, etter at departementet ba om skriftlige spørsmål.
-Med 637 051 elever i grunnskolen, blir 35 millioner rundt regnet 55 kroner per elev i satsing mot mobbing. Hva slags resultater forventer regjeringen av denne satsningen?
– I den kraftfulle pakken som de nye pengene i år går til er det 15 millioner til å prøve ut lokale beredskapsteam som vil gi grunnskolene tettere oppfølging av dedikerte ressurspersoner for å sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet er mindre godt. Vi utvider også Læringsmiljøprosjektet med 10 millioner. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager, skoler og kommuner som har slitt lenge med dårlig skolemiljø, og som har behov for veiledning utenfra. Her ser vi tydelige resultater. Skoler som tidligere lå over snittet i mobbeandel ligger nå godt under, skriver statssekretæren.
Hvor mange eller hvem som skal få disse beredskapsteamene, er ifølge Kunnskapsdepartementet ikke klart ennå.
Utenforskapet
Christian Wendelborg forteller om et typisk brutalt eksempel på nettmobbing:
– Først legger ei jente ut et bilde av ei annen jente, der andre som er invitert inn i gruppa sammen kommenterer hvor stygg hun er. Deretter inviterer de jenta på bildet inn i rommet, slik at hun kan se alle kommentarene. Vi voksne bør være oppmerksomme på at slike ting skjer. Det kan også være ting som at ingen svarer på meldingene dine, eller at du ser at alle andre enn deg er samlet et sted. Sosiale medier manifesterer utenforskapet på skolen.
Selv om mobbetallene øker mest for jenter, sier Wendelborg at også gutter har sine arenaer der det kan gjøre vondt.
– Det kan for eksempel være at du ikke får være med å spille Fortnite.
Han er opptatt av at man ikke skal legge alt ansvaret for mobbetallene på skolen.
– Mobbingen er et symptom på generell utvikling i samfunnet. Vi har analysert skolemiljø siden 2011. I 2016 ble det en endring i motivasjon og trivsel på skolen. Før dette var trivselen gjennomgående stabil. Vi vet at dette var en periode der bruk av sosiale medier økte. Da pandemien kom, ble vi mer overlatt til skjermene.
– Jeg skal ikke være noen dommedagsprofet over sosiale medier. De er viktige for sosial samhandling, på en måte som er mye enklere enn det virkelige liv. Sosiale medier har ikke skylden for utviklingen, selv om mye negativt kan skje der. Det som er viktig, er at barna får en forståelse av hvordan de skal opptre digitalt. Sosiale medier kan bli vondere fordi det henger igjen der, og kan få stor utbredelse. Hvis det står noe stygt om deg, så lurer man på hvem som har lest det, og hva alle andre tenker om en. Det er noe strukturelt som skjer i barns oppvekst, som er viktig å møte.
Nedsettende
– Regjeringen har gitt 35 millioner i en tiltakspakke mot mobbing i skolen, noe som tilsvarer cirka 55 kroner per elev. Hva tenker du om det?
Forskeren ler litt.
– Alle monner drar. Du kan gjøre noe med en slik pakke. Men problemet er altså ikke nødvendigvis bare i skolen, selv om symptomene vises der. Det er en råhet i media. Det er blitt akseptert i samfunnet å behandle andre nedsettende. Så det er noe mer fundamentalt som må endres. At barn lærer hjemmefra hvordan man behandler hverandre med respekt.
– Du vil ha folkeskikk tilbake?
– Man må ikke tillate å opptre respektløst overfor andre. Voksne må også se på seg selv, hvordan vi opptrer «i det virkelige liv» og på sosiale medier, og reflektere over det. •
- Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123
- Alarmtelefonen for barn og unge 116 111
- Blå Kors’ chattetjeneste for unge om mobbing
- Se flere hos Rådet for psykisk helse
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.