Close Menu

Victoria Larm Jørgensen går i klasse 8A på Kjøkkelvik skole i Bergen. Klassen diskuterer skolens forbud mot å ha mobiltelefoner i skoletiden. Det fleste elevene synes det er bra at alle mobiltelefoner legges bort når de er på skolen.

– Det er blitt mer sosialt å være på skolen, konstaterer Maren Soltvedt. Men samtidig synes hun at det kunne ha vært kjekt å ha mobilen – av og til.

Digital mobbing

Det har vært en tilvenningsprosess, erkjenner rektor Reidunn Waag. Kjøkkelvik skole gjennomførte først en prøveordning med mobilfri skoledag for åttendeklasse. Nå gjelder ordningen for alle 5.- til 10.-klassinger. I første time samles alle mobiltelefonene inn, legges på lærer­værelset og blir så delt ut igjen i siste time.

– Vi har sett mange positiver effekter av å ha mobilfri skole. Vi har ikke minst hatt en betydelig nedgang i mobbing på sosiale medier, sier Waag.

– Elevene sier at de nå ser på hverandre når de snakker. Det var noe vi ikke hadde tenkt på at var en utfordring da denne ordningen ble innført, legger lærer Nadia Bisevac til.

Hun var kontaktlærer for åttendeklassen der mobilfri skole først ble utprøvd. Hun forteller at utgangspunktet for tiltaket nettopp var flere saker med digital mobbing. For eksempel at noen elever filmet sine medelever og spurte hva de syntes om en tredje elev.

– Det var ikke greit. Vi så at elevene ikke kommuniserer godt med hverandre på sosiale medier, forteller Bisevac.

– Jeg prøvde å snakke fornuft til dem, og truet med å ta inn mobilen hvis det fortsatte.

Bilde av kasse med mobiltelefoner

INNLEVERING: På Kjøkkelvik skole samles hver morgen alle mobiltelefoner inn og oppbevares klassevis i kasser som denne.

Prøveording

Problemene opphørte imidlertid ikke. Da tok Bisevac kontakt med foreldrene og fikk aksept for å kunne inndra mobiltelefonene dersom det skjedde, for hele klasse­trinnet. Dermed ble mobilfri skole innført som en prøveordning for alle åttendeklassinger på skolen.

Noen foreldre kunne nok mene det var en inngripen i det private, og den første dagen mobiltelefonene ble tatt inn, reagerte elevene med harme. Også noen av lærerne i kollegiet var skeptisk til å begynne med. Men allerede fra dag to gikk det av seg selv. Egentlig var det lite reaksjoner konstaterer Bisevac og Waag nå i ettertid.

Kjøkkelvik skole måtte utforme rutiner og teste ulike praktiske løsninger før det ble funnet et system som fungerer. Til å begynne med ble mobiltelefonene samlet inn i tøyposer i hver enkel klasse. Men elevene var fortsatt for oppslukt av telefonene. Først da mobilene ble plassert utenfor klasserommene, klarte de å løsrive seg. I dag samles mobiltelefonene klassevis i verktøyslignende plastkasser med egen plass for hver telefon.

Andre aktiviteter

Rektor Waag er klar på at da mobiltelefonene ble tatt bort fra elevene, måtte de erstattes med noe annet. Elevene måtte få et alternativ til mobilene. Skolen gikk til anskaffelse av kortstokker, spill, biljard og bordtennis. Samtidig er uteområdene blitt oppgradert med ballbinge, bord­tennisbord og trampoliner.

– Det har vært bra og nødvendig at de har kunnet gå til noe annet.

Waag peker også på at siden skolen har fått større tilgang til digitale hjelpemidler, har innføringen av mobilfri skole gått lettere. Nå er det ikke lenger et argument at man må ha mobil for å sjekke fakta og andre opplysninger i skolearbeidet.

– Det første prøveåret oppdaget åttendeklassingene fort verdien av en mobilfri skoledag. Da de så inn til niende klasse der alle elevene satt med mobilene i fri­minuttet, sa de at «nå skjønner jeg», forteller Bisevac.

Etter det første positive prøveskoleåret bestemte
Kjøkkelvik seg for at elevene som rykket opp i niende skulle fortsette med mobilfri skole, samtidig som det nye årskullet med elever på åttende trinnet også ble inn­lemmet i ordningen.

I år er Kjøkkelvik inne i sitt fjerde år med mobilfri skole, og alle elever fra 5. til 10. klasse må levere inn sine mobiltelefoner ved skolestart. Elevene på småskolen kan fortsatt ha mobilene i skolesekken, men det er ikke tillatt å bruke dem i skoletiden.

– Det var rett og slett av praktiske grunner. De yngste elevene er lydige og så glemmer de fort mobilene sine hvis de blir innlevert, forteller Waag.

Bilde fra klasserommet

SNAP-FRITT: Lærerne Nadia Bisevac og Petter Irgan Schanke diskuterer med klasse 8A hvordan det er å være på en mobilfri skole.

Enklere hverdag

Mobilfri skole er ett av mange tiltak som bidrar til at Kjøkkelvik generelt har lite mobbing. Skolen har i flere år jobbet med Olweus-programmet og sånn sett lenge hatt søkelyset rettet mot mobbing. Skolen kan også vise til gode læringsresultater, og Waag er overbevist om at mobilfri skole har bidratt til dette.

– Vi kan lære barna å være sammen i skoletiden. Det gir kanskje også resultater utenfor skolen, ved at barna generelt er mer sammen og gode med hverandre.

Nadia Bisevac understreker at det har vært viktig med et godt samarbeid med foreldrene som hele tiden har spilt på lag med skolen. Hun viser til at når noen elever sier at de har valgt å legge telefonen igjen hjemme, så er det tilfellet for noen av dem, men ikke alle. Da er det enkelt å ta en telefon til foreldrene for å avklare situasjonen.

Skolene må bestemme selv

– Hverdagen er blitt mye enklere. Nå blir ikke elevene fristet til å sjekke mobilen lenger, bemerker Bisevac.

– Tidligere kunne jeg se alle Snap-ene som kom inn allerede i første time. Før kunne det ikke gå fort nok før elevene måtte sjekke mobilen. Nå tenker de ikke på det engang.

Mobilfri skole på Kjøkkelvik er blitt en så stor suksess at Høyre-benken i bystyret i Bergen ønsker å fremme et forslag om et felles regelverk for alle skolene. Men hverken Waag eller Bisevac er særlig begeistret for initiativet.

– Det er viktig at skolene selv får bestemme og at det ikke innføres som et politisk vedtak. Man kan bare lykkes med mobilfri skole dersom man får tillit fra alle, både barn, foreldre og lærerkollegiet, sier Waag.

Ikke alle er enige

Tilbake i 8A går fortsatt diskusjonen. Selv om de fleste elevene uttrykker støtte til ordningen, er det noen elever som ikke helt har avfunnet seg med at mobilen er tatt fra dem.

– Jeg har ikke klokke. Hadde jeg hatt mobilen, kunne jeg følge tiden. Og da kunne vi Snap-et til andre som har glemt at timen har begynt, kunngjør Joachim Nilsen.

Tobias Hjørnevik er enig med Joachim. Han skjønner heller ikke poenget med å dra inn mobilen, når elevene kan gjøre akkurat det samme på Chromebook. Den brukes jo uansett i skoletiden.

Alexander Herland synes at nettopp det gjør det helt greit å ha mobilfri skole.

– I skoletiden er vi ikke avhengig av mobilen. Hvis vi skal på nettet bruker vi bare Chromebook.

Julie Farstad er også blant dem som er positive til mobilfri skole.

– Det er fint at det er blitt mindre mobbing. På sosiale medier kan man jo baksnakke andre. Nå skjer det ikke i skoletiden, sier hun.

Sindre Midtun Fjæreide peker på at de gamle oppbevaringsboksene for mobiltelefonene var dårlige. Han følte seg ikke trygg da de lå og slengte rundt hverandre. Dagens bokser med separat plass til hver telefon er mye bedre.

Zakia Tanveer synes det er greit med mobilfri skole, men det hadde også vært litt greit å ha mobilen. Hun peker på at det hadde vært fint å lagre minner fra skoletiden som man kunne se tilbake på senere.

Når alt kommer til alt er det kanskje Sofus Prestnes som best uttrykker klassens holdning:

– Mobilfri skole er skikkelig kult. Da ser vi mer hverandre. •

Info Medierapport
Arrow

En fersk rapport fra Medietilsynet viser at 28 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 år, har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil.

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!