Pappagutt

– Første gang jeg ble pappa, var jeg 24 år gammel. Jeg klarte ikke å se Dagsrevyen mer, jeg som hadde hatt dilla på skrekkfilmer. Jeg var plutselig helt hudløs.

Breddebilde av psykolog Peder Kjøs
(Foto: Sveinung Uddu Ystad)

Da Peder Kjøs bestemte seg for å studere psykologi, bodde han hjemme i Sarpsborg og spilte i rockeband. Grøssere, splatterfilmer og bråkete musikk fylte tilværelsen til tenåringen. Nå er han psykolog-spaltist i ukeblad og har vært på fredagsunderholdning på tv.

– Jeg var nysgjerrig på folk som er ordentlig sprø, massemordere for eksempel. Så snubla jeg over «Psykoanalysen» av Sigmund Freud som lå hjemme og slang. Fatter’n hadde kjøpt den på Mammutsalg en gang, tror jeg. Han ønska nok egentlig å ta mer utdanning, men det gikk ikke av økonomiske grunner.

Kultursjokk

Kjøs har skrevet en epistel en gang om hvordan det var for en gutt fra en alminnelig familie i Sarpsborg å begynne på Universitetet i Oslo.

– Jeg hadde aldri kjent noen akademikere. Først ble jeg overraska over hvor svært alt var på Blindern, men jeg elska det, alle var så konsentrerte. Jeg deltok på kollokvier og var på alle måter en aktiv student. Ganske raskt begynte jeg å skamme meg over byen jeg kom fra og dialekten min.

Østfold-dialekten forbinder mange med å snakke litt nasalt og med tjukk L, som man for eksempel gjør i Sarpsborg.

– De andre på Blindern sa jeg var så morsom og søt når jeg snakket. Jeg ville jo ikke være morsom og søt, jeg ville bli tatt på alvor! Dermed forsvant dialekten. Det er litt sårt å bli latterliggjort for måten du snakker på. I dag har jeg nesten ikke kontakt med 
barndomsvenner, bare litt på Facebook. Jeg lever i en helt annen verden, det er litt trist, men det er nok prisen man må betale.

I dag bor han med familien i Asker, i nærheten av svigerfamilien.

– Var du litt som Erasmus Montanus da du var student?

– Ja, jeg var arrogant, man blir det, man har jo plutselig nøkkelen til verdensgåten! De fleste studentene kommer fra akademikerhjem. Fortsatt er det slik, til tross for alle tiltak om utjevning. Tunge strukturer forandrer seg ikke over natta. Men gjennom spalten i KK føler jeg at jeg kan bruke faget mitt som en bro til den verdenen jeg egentlig kommer fra. I et ukeblad må du kunne kommunisere med folk fra alle lag, da går det ikke an å ha nesa i sky.

– Hva synes psykologvennene dine om at du jobber for et ukeblad?

– De synes det er kult. Noen sier de aldri kunne gjort det selv, fordi de må være nøytrale som terapeuter. Men jeg tror ikke at psykologen skal være upersonlig for å være en god terapeut. Jeg er meg sjøl, enten jeg er i terapirommet eller utenfor. Hvis jeg skal opptre nøytralt, blir jeg jo bare rar, sier han.

Barn som sliter

Peder Kjøs er ikke en storvokst mann, han er spinkel og ved første øyekast ser han ut som en unggutt. Han er pappa til to sønner og en datter, og i sju år var han privatpraktiserende psykolog. Nå jobber han med barn og unge, som ansatt i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

– Barn lider under foreldrenes konflikter i forbindelse med skilsmisse. Men det er rørende å se hvor opptatt foreldrene er av at barna skal ha det bra. Foreldre er utrolig engasjert i barna sine.

– I dag skal barn være vellykket for at foreldrene skal vise at de selv er vellykket?

– Jeg tror ikke det er slik. Barn er en viktig del av foreldrenes identitet. Man er utrolig stolt når barna gjør det bra, og tilsvarende er det svært smertefullt når barna ikke har gode evner.

Kjøs tror det er lav intelligens som er det man skammer seg mest for i dag.

– Toleransen for avvik er så mye større enn før. Da jeg vokste opp,var bare det å ha skilte foreldre en greie. I dag forteller man åpent at man har en søster som har schizofreni, for eksempel. Og man er mer ivaretakende overfor dem som sliter. Du blir ikke stemplet fordi om du har ADHD. Men å være ressursfattig, å ikke få til ting, det er tabu.

Psykolog Peder Kjøs
(Foto: Sveinung Uddu Ystad)
«Du blir ikke stemplet fordi om du har ADHD. Men å være ressursfattig, å ikke få til ting, er tabu.»

– Holder foreldre på med barna i langt større grad enn før?

– Ja, og det tror jeg er bra. Jeg tror ikke noe på at det var bedre før da ungene ble sendt ut for å leke. Du kunne få juling hver dag i en måned uten at foreldrene dine oppdaga det. Jeg tror ikke noe på at ungene ordna opp seg imellom.

Legger vekk maska

Han var bare 24 år første gang han ble pappa.

– Det var bra for meg at jeg ble pappa, for å si det sånn. Men parforholdet holdt ikke. Det ble for vanskelig da vi var så unge. I dag er sønnen min 18 år og bor i nærheten.

Kjøs har skrevet om da han ble pappa for første gang i «God pappa», en håndbok som kom før jul og som har solgt bra. Der skriver han at han plutselig ikke orket å se Dagsrevyen.

– Jeg ble jo så nærtakende og åpen. For å kunne ta inn barnet åpner man seg helt og dermed er man på vid vegg for hele verden. Å få barn første gang var et sjokk.

«God pappa» inneholder mange helt konkrete tips, som hvordan man skifter bleie, hvordan man fikser sjalusi i forhold til amming, eller at det nesten ikke er tid til andre ting enn babyen under pappapermisjonen.

– Du skriver også mye om å godta barnets temperament og personlighet, ikke prøve å forme barnet?

– Mange har en enorm tro på sin egen innflytelse og kontroll med sitt eget barn. Men barnet er seg sjøl og foreldrene må tilpasse seg barnets temperament og personlighet. Du kan ikke forme et sjenert barn slik at det blir frampå og stormer opp på scenen, for eksempel. Er man pappa på en empatisk måte, lar man barnet få utvikle seg i sin egen natur. Jeg tar med meg psykologrollen over i privatlivet, men hadde jeg ikke vært psykolog, kan det godt hende jeg hadde vært en mer styrende pappa og at jeg hadde forsøkt å forme barna mine.

– Så psykologer er de beste pappaene?

– Det er klart, sier Peder Kjøs med et bredt smil.

Å ha omsorg for et barn og oppdra det til et gagns menneske, er vel noe av det vanskeligste som finnes. Men Peder Kjøs synes det er en dårlig idé å sende alle foreldre på obligatorisk kurs.

– Jeg synes ikke staten skal intervenere slik, men man bør ikke kutte den obligatoriske pappapermisjonen, som Høyre foreslår. Følgen vil bli at mange menn, særlig i arbeiderklassen, ikke tar pappaperm av økonomiske og kulturelle årsaker.

En annen tid

Pappaen til Peder hadde en helt annen papparolle.

– Forholdet mitt til faren min preges av at vi lever så forskjellige liv. Han har eget firma hvor han jobber med å innrede butikklokaler. Han har alltid jobba veldig mye.

– Han skifta ikke bleier, for å si det sånn?

– Nei, det var en annen mannsrolle den gang. Vi har ikke så tett forhold som jeg ønsker å ha til mine barn. Jeg ble aldri god i sport. Men jeg spilte gitar i band, og vi fikk lov til å øve i kjelleren hjemme. Begge foreldrene mine var stolte og kom på konsertene og holdt ut bråket i det lengste, sier Peder og smiler.

Han har en søster som skal overta firmaet, og en bror som er sosialøkonom.

– Jeg er veldig glad i begge foreldrene mine, og takknemlig for både pappas innsats som forsørget familien og mammas innsats hjemme.

Peder Kjøs er gift med Hanne Weie Oddli, tidligere hadde de spalten i KK sammen. Hun holder nå på med doktorgrad i psykologi.

For tett på?

Her på kafeen drikker han enda en Americano, en espresso med ekstra vann, og begynner å kikke på klokka. Snart skal han møte en pappa og et barn som han skal hjelpe slik at de slapper av mer når de treffes.

Kjøs er også opptatt av hvordan forholdet mellom barn og foreldre framstilles i litteraturen, og er ivrig leser av romansyklusen «Min Kamp» av Karl Ove Knausgård.

– Jeg tror «Min Kamp» kan påvirke foreldre-barn-forholdet. Romanen kan brukes til å tematisere egen barndom og egen ungdomstid. Slik sett har disse bøkene en terapeutisk effekt.

«Forholdet til faren min preges av at vi lever så forskjellige liv.»

– Hva spør innsenderne til samlivsspalten i KK om?

– De spør om sex. Alle vil ha et vellykket sexliv, og det kan jeg godt forstå. Mange får det ikke til. De tror det kommer av seg sjøl, men det er en myte. Sex krever et visst overskudd.

– Og begjær krever en viss avstand? Kanskje er dette prisen for å være så tett på barna?

– Det er nok vanligere at barn sover i foreldrenes seng, men først og fremst tror jeg det handler om å være bevisst at sexlivet må jobbes med for at det skal være bra, sier Kjøs.

– Hva gjør du for din egen psykiske helse?

 – Jeg har det bra når jeg ikke har for mye å gjøre. Derfor har jeg ikke hytte og båt som krever vedlikehold. Jeg trenger en del tid alene, og jeg trenger masse tid sammen med familien. Det er dette samspillet som er vitsen med alle ting, sier Kjøs.

Han har drukket opp den sterke kaffen og vil gå.

– Skal du skrive flere bøker?

– Jeg er i gang med den neste. Jeg har alltid likt å skrive. Hvis jeg hadde hatt råd til det, skulle jeg ha jobbet bare to dager i uka. Så skulle jeg ha puslet hjemme, skrevet, og vært sammen med familien. Jeg hadde aldri giddet å bruke mesteparten av livet på en jobb. •