God helsehjelp

Nå må vi vise hva som bor i oss, sa kong Harald da han og dronningen besøkte det nye mottaket for flyktninger og asylsøkere i Råde for noen uker siden. Nå, når verden opplever en flyktningkrise som de fleste som lever nå aldri har sett maken til, kan vi ikke bare trekke stigen opp etter oss og snakke om hvor mye det koster å hjelpe.

Vi kan ikke si oss fornøyd med å gi bort en vinterjakke eller drive annen form for veldedighet, særlig hvis den i noen tilfeller har som formål å høyne vår egen status.

Virkelig hjelp krever mye mer enn å smykke seg med litt bistand, virkelig hjelp betyr forpliktelser over lang tid. Det er da vi blir satt på prøve, og det er da det lages regnestykker over hvor mange milliarder kroner det vil koste å ikke stenge flyktningene ute. Det regnes ikke på hva et samfunn kan tjene på å være inkluderende.

I denne utgaven av Psykisk helse tar vi opp temaet psykose. I den forbindelse er det et intervju med en nestor på feltet. Professor Sverre Varvin har forsket på posttraumatisk stress og psykiske lidelser hos flyktninger og innvandrere i en årrekke, og hans fagbok «Flukt og eksil» er kommet i ny utgave. Varvin sier det er en kjent sak at personer som flykter fra land som bruker tortur, har høyere forekomst av psykiske lidelser. Han sier videre at mødre med små barn har en høy risiko for psykiske plager, og at kvinner generelt har høyere risiko, fordi de er langt mer utsatt på flukt.

Det er en kjent sak at personer som flykter fra land som bruker tortur, har høyere forekomst av psykiske lidelser.

– Alle som kommer til Norge for å søke asyl, bør få en psykisk helseundersøkelse, mener Varvin. Det er å ta folk på alvor, det er å gi dem god helsehjelp. Og det er å kunne sette inn forebyggende tiltak før noen eventuelt får alvorlig psykisk lidelse. Det burde være opplagt.

Det er saklig, nøktern informasjon dette handler om, det handler ikke om å bygge opp under fordommer mot flyktninger og andre som har levd under ekstreme psykiske påkjenninger. Men noen rynker på nesen når flyktningers psykiske helse diskuteres åpent. Det forstyrrer et glansbilde, hvor de selv er snille og hjelper noen søte, stakkers mennesker som på ingen måte er psykisk preget av å ha levd under vilkår de fleste av oss ikke helt kan fatte.

Vi har mye å lære i årene framover. Ikke minst om oss selv. Det er fint med ullsokker, men det er langt fra nok.


Bilde av Bente Thoresen
(Foto: Paal Audestad)