Personlighetsforstyrrelse

Alle har en personlighet med ulike trekk eller sider. Hvis noen av disse sidene ved din personlighet er veldig ulike det som er vanlig i kulturen du lever i, og skaper store utfordringer i relasjonene til mennesker rundt deg, kan du ha en personlighetsforstyrrelse. Det er mulig å bli bedre eller helt frisk av personlighetsforstyrrelser.

Problemer med å styre følelsene, slik at de blir for sterke, eller så svake at man ikke kommer i kontakt med dem, er vanlig ved personlighets­forstyrrelser. Sammen med svingende selvfølelse og vanskeligheter med å sette seg inn i andres situasjon, blir det ofte komplisert å håndtere nære relasjoner.

En personlighetsforstyrrelse kan ses som en forstyrrelse i utviklingen av personligheten. Utfordringene melder seg ofte i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder. Årsaken til personlighetsforstyrrelse er sammensatt. Antagelig bidrar arvelig sårbarhet og dårlige oppvekstsvilkår med for eksempel omsorgssvikt, overgrep eller andre traumer. Vold og skremmende hendelser i barndommen gir høyere risiko for personlighetsforstyrrelse, men ikke alle som opplever slike belastninger får det. Omtrent ti prosent av befolkningen i Norge har en personlighetsforstyrrelse.

Det er mulig å bli bedre av personlighetsforstyrrelse. Nyere studier har vist at symptomer og plager kan bli svakere og at man kan bli helt frisk.

Undergrupper og symptomer

Verdens helseorganisasjons internasjonale diagnosemanual, ICD-10, deler personlighetsforstyrrelser inn i kategorier:

  • Paranoid
  • Schizoid
  • Dyssosial (antisosial)
  • Emosjonelt ustabil (borderline),
  • Dramatiserende
  • Tvangspreget
  • Engstelig (unnvikende)
  • Avhengig

Man kan oppfylle kriterier for flere samtidig. I tillegg beskrives narsissistisk, uspesifisert og blandet.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse – også kalt borderline – gjør det vanskelig å ha en stabil opplevelse av seg selv og hvem man er, relasjoner til andre er ustabile og man har nedsatt evne til å regulere følelser som ofte kommer ut av kontroll. Andre symptomer kan være:

• Forstyrrelser i og usikkerhet om selvbilde, mål og indre verdier (inkludert seksuell orientering).

• Sterke følelsesmessige svingninger.

• Problemer med å tåle sterke følelser, noe som kan føre til selvdestruktiv atferd som selvskading eller selvmordsforsøk som et forsøk på å mestre følelsene.

• Intense og ustabile relasjoner til andre, inkludert overdreven frykt for å bli forlatt.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse er forbundet med store vansker med å knytte seg til andre. Frykt for å bli kritisert eller avvist er ofte sentralt. Andre sentrale kjennetegn er:

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.

• En oppfatning om at man er sosialt utilstrekkelig, lite tiltrekkende eller underlegen andre.

• Overdreven opptatthet av risikoen for å bli kritisert eller avvist.

• Begrenset livsutfoldelse fordi man har behov for å sikre seg.

• Unngår sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk eller avvisning.

Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse, viser seg ofte fra ung alder gjennom en oppførsel som krenker andre, andres rettigheter og som ikke respekterer samfunnets normer og regler. Man kan påføre omgivelsene belastninger og kan i liten grad være i stand til å vise empati eller anger.

Behandling av personlighetsforstyrrelser

Det viktigste er at du ønsker endring selv. For å komme dit, må du erkjenne at du har problemer. Det fins spesialiserte behandlings­programmer, både i gruppe- og individualterapi. Når man først kommer i terapi, er det mulig for de fleste å få hjelp til bedring.

Hentet fra brosjyren Fakta om personlighetsforstyrrelse utgitt av Rådet for psykisk helse 2018 med støtte fra Extrastiftelsen.