Vi hører stadig historier fra mennesker som trenger psykisk helsehjelp at de opplever at veien inn til behandling på rett nivå er unødvendig tungrodd og uoversiktlig. Personer med psykiske helseplager og -lidelser opplever å bli sendt mellom fastlege, kommune og spesialisthelsetjeneste, og de må vente lenge på vurdering. Noen havner i feil kø og må rykke tilbake til start.
Derfor har Sandefjord kommune og DPS Vestfold etablert pilotprosjektet «Én vei inn», et felles psykisk helsemottak for innbyggere over 18 år i Sandefjord. I prosjektet vurderer kommunen og DPS pasientene sammen, slik at den enkelte raskere kan få hjelp på riktig nivå.
Målet er å fjerne uoversiktlige pasientforløp, unødig ventetid, avslag og omveier i systemet, samt uklar ansvarsdeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Erfaringene fra Sandefjord er svært positive, både for pasientflyt, samarbeid mellom fagmiljøene og muligheten til å gi raskere hjelp.
Nylig var Rådet for psykisk helse på besøk hos Vestfold DPS for å høre mer om prosjektet og resultatene. Der møtte vi avdelingssjef ved Vestfold DPS Mette Camilla Moen og seksjonsleder Tore Lyse fra Sandefjord kommune og hørte om deres erfaringer. Vi vil følge modellen tett fremover og håper den vil utvikle seg til å bli en gullstandard i feltet.
Modellen Én vei inn bygger på at behandlere fra kommunen og spesialistressurser fra DPS deltar sammen i vurderingssamtaler. Slik kan pasientens behov avklares tidligere, og veien videre kan bli tydeligere – enten det riktige tilbudet er i kommunen, i DPS eller et annet sted.
Modellen skal bidra til å både forebygge og fange opp psykiske helseutfordringer. Veien inn går via den kommunale psykiatritjenesten, forsterket med behandlere fra DPS. Behandlerne arbeider både i «Én vei inn» og i sine ordinære tjenester i kommune og DPS. Når alt er klart, skal pasientene enten booke time selv eller bli henvist av fastlege.
Samarbeidet skal også bidra til at fastlegen ikke står alene som portvakt inn til psykisk helsehjelp, og at ressursene brukes godt allerede i første vurdering. En DPS-overlege er tilgjengelig for behandlere og fastleger ved behov for drøfting og medisinvurderinger. Slik blir den enkelte bedre ivaretatt og dyrebar tid blir spart.
-I denne modellen deltar kommunens behandlere og spesialistressurser fra DPS sammen i vurderingen for å redusere ressursbruk, forbedre pasientflyten og tilpasse behandlingen, fortalte Mette Camilla Moen.
Prosjektet har vært gjennom ulike utviklingstrinn. Bakgrunnen var behovet for en enklere og mer koordinert vei inn i psykisk helsehjelp. Erfaringen var at den todelte organiseringen kunne føre til flere beslutningspunkter, avslag på henvisninger, nye runder i systemet og unødvendig ventetid, både for pasienter og behandlere. Mange opplevde hjelpeapparatet som uoversiktlig, og at de ikke fikk riktig hjelp på riktig nivå til riktig tid. Pasienter kunne også oppleve å bli sendt mellom ulike deler av tjenesten uten å få rask avklaring.
Prosjektet skulle derfor bidra til:
I modellen gjøres rettighetsvurderingen i møte med pasienten, og etter første samtale loses pasienten videre til riktig tilbud. Behandlerne sitter samlokalisert og har faste møtepunkter for samkjøring mellom DPS og kommune. Ved behov kan pasientene også få tilbud om digital behandling eller kortvarig behandling direkte i mottaket.
Selve pilotprosjektet startet opp i januar 2025. Allerede før sommeren i fjor hadde det felles inntaksteamet vurdert 50 henviste pasienter. Kommunen beskriver erfaringene som svært positive. Samarbeidet bidrar til et styrket faglig miljø.
– Fagpersoner i kommunen og DPS drar nytte av hverandre, og vi hever den samlede kompetansen, sa Tore Lyse. -De ansatte eier dette sammen, det er ikke oss og dem. Behandlerne får bedre tid til å hjelpe pasientene fremfor å vurdere hvor de skal.
Erfaringene så langt viser også at behandlingsbehov og nivå vurderes mer likt mellom tjenestene. Behandlerne opplever arbeidsformen som meningsfull, og tilbakemeldinger fra pasientene er positive, også fra pasienter som opprinnelig sto «i feil kø».
Samtidig viser evalueringen at det fortsatt er behov for justeringer, blant annet knyttet til informasjon til pasientene før oppmøte, informasjon i møtene med pasientene og tilgang på tilstrekkelig informasjon om pasientene i forkant.
Erfaringene fra Sandefjord har også fått nasjonal interesse. I juni 2025 fikk helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, KS, Helse- og omsorgsdepartementet og Sykehuset i Vestfold presentert prosjektet. Vestre omtalte «Én vei inn» som et fremragende eksempel på innovasjon i helsetjenesten. Prosjektet ble også trukket frem som første av ti prosjekter i regjeringens satsing «Prosjekt X», der målet er å finne nye måter å organisere helse- og omsorgstjenester på.
Sandefjord kommune og DPS Vestfold fortsetter samarbeidet og bygger videre på erfaringene fra piloten. Dersom modellen lykkes, kan den få betydning langt utover Sandefjord.
Målet er enkelt, men viktig: at mennesker som trenger psykisk helsehjelp, skal møte én tydelig vei inn – og få riktig hjelp raskere.