Rådet for psykisk helse deltok i ulike paneler, og var blant annet medarrangører på hovedprogrammets debatt «Hva gjør du når krigen kommer?»
Et av spørsmålene der var Hvordan bygger vi psykisk motstandskraft i en mer usikker verden?
God helseberedskap er fellesskap der vi får med oss alle. Den beste beredskapsbeskyttelsen er å bygge samfunn med gode fellesskap der folk stoler på hverandre. Motivasjon er kortvarig og god beredskap krever regelmessige repetisjonsøvelser.
Vi må sikre opplæring om psykisk helse og skape muligheter for å kunne bruke kunnskap og være forberedt. Det sentrale er å ha et beredskapsperspektiv på å være kildekritiske, etablere relasjoner og øve seg på ferdigheter. Viktige beredskapsressurser er tillit, forberedthet, kunnskap og samhandling. Det er viktig å være materielt forberedt. Samtidig hjelper det lite uten mental motstandskraft, sa Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse i debatten.
– Vi må blande oss inn i hverandres liv og legge gode planer i forkant av krisesituasjoner. Vi må få flere med – har vi ikke tilhørighet er det ikke bra for vårt felles forsvar. Psykologisk beredskap handler om å kunne stå i det uforutsette og finne handlingsrom når det ubehagelige skjer.
Med oss i panelet var:
NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR) inviterte til debatt under overskriften Når kompetansen forvitrer – hvem tar ansvaret for psykisk helsevern?
Organisasjonen la frem den nye rapporten «Kompetanse og kvalitet i psykisk helsevern», en nasjonal spørreundersøkelse om erfaringer og vurderinger blant 498 sykepleiere i døgnbasert psykisk helsevern.
Rapporten har flere viktige funn, og mange av dem bekrefter tendenser vi i fellesskap har advart mot i lang tid, som den høye bruken av ufaglærte i døgnavdelinger, ressursbruk, kvalitet og pasientsikkerhet. Det er en bekymring når kompetansemiksen ikke gir en tilstrekkelig kvalitet på hjelpen. Tre av fire mener bruken av ufaglærte påvirker kvaliteten negativt, selv om de bidrar godt på de relasjonelle oppgavene.
Sykepleierne opplever at administrative tidstyver kommer i veien for sykepleiefaglige oppgaver.
-Vi etterlyser systematiske kompetanseplaner som et prioritert område i neste oppdragsdokument. Vi må heve kompetansen hos de ufaglærte, styrke tverrfagligheten og komme vekk fra bemanningsdiskrimineringen i psykisk helsevern, sa Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse i debatten. -Det er et paradoks at de som har størst behov får så lav tilgang på kvalitetssikret hjelp. Nå må vi ivareta intensivpasientene i psykisk helsevern bedre. Når vi vet at vi må bruke ufaglærte må vi spisse oppgaver slik at de har forutsetning for å lykkes og satse hardt på faglig ledelse.
-Det er så viktig å få frem at det finnes muligheter, og de aller fleste får god hjelp. Vi må gjøre mer av det vi lykkes med og prioritere kompetanseutviklingen i psykisk helsevern og gå sammen om det vi kan enes om for å dyrke behandlingsoptimisme. Vi trenger tydelige prioriteringer, planverk og satsing og vi må samarbeide mer om god delingskultur for å få opp kompetansen og lære av det som lykkes, sa Gundersen.
Medvirkende i panelet:
Vår medlemsorganisasjon Rådgivning om spiseforstyrrelser ROS reiste debatten Hvem skal betale for helsefrivilligheten?
Helsefrivilligheten i Norge er en viktig del av vår samlede helsetjeneste og -beredskap. Frivillige organisasjoner avlaster behandlingsapparatet ved å tilby støtte, råd og veiledning til mennesker som opplever sykdom og krise, i tillegg til å skape fellesskap og møteplasser.
-Beredskapen i Norge handler blant annet om forberedthet. Derfor må vi ha gode rammevilkår. En stabil grunnmur krever at man får bevilget penger til administrasjon. Vi må ta lærdom fra pandemien så vi kan møte folks behov for støtte og råd på en god måte. Vi må sørge for kapasiteten og grunnleggende strukturer må slå inn automatisk ved kriser. For å få til det trenger frivilligheten forutsigbarhet, sa Tove Gundersen fra Rådet for psykisk helse i debatten. -Med frivilligheten får man mye for penga. Vi må ha en plan sammen som er mer operativ og tydelig enn det den har vært til nå. Forberedthet er helt sentralt, også innen den psykiske helsa. Hodet er like viktig som boden og vi må redusere risikofaktorer. Behovet for tilhørighet og mestring har en enorm betydning, alle trenger et fellesskap.
Medvirkende:
Del på sosiale medier
