- Byrådet vedtok å nedlegge gjennomgangsleiligheter med booppfølging ved Haugenstua ressurssenter 17. oktober, etter Velferdsetatens anbefaling i Handlingsplan for Oslo kommunes rusinstitusjoner 2024 – 2025. Det rus-og medikamentfrie Stensløkka ressurssenter legges også ned.
- Ansatte opplever at beboerne de får inn nå har fått for lite behandling til å bo i det som skal være en rusfri institusjon.
- Det er økende problemer med rus og dårligere psykisk helse hos beboerne.
- Den nye byråden for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug fra Venstre, ønsker en ny, helhetlig plan for rusomsorgen i Oslo
Lukk
Ny byråd for sosiale tjenester:
– Vi skal tilby den beste rusomsorgen i landet
Julianne Ferskaug (V) er ambisiøs i ruspolitikken. Men å endre vedtaket om å legge ned plasser for ettervern, vil hun ikke.
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.
Den ferske byråden for sosiale tjenester i Oslo mener det er gode faglige begrunnelser for å legge ned det rus- og medikamentfrie tilbudet Stensløkka ressurssenter, og gjennomgangsleilighetene på Haugenstua, som Magasinet Psykisk helse har skrevet om tidligere:
Kjemper for rusfritt ettervern | Magasinet Psykisk helse
Det forrige rød-grønne byrådet lente seg på Velferdsetatens faglige vurderinger og forslag om å legge ned de omtalte institusjonsplassene. Dette er ledd i en plan om å totalt sett redusere antall plasser i rusinstitusjoner fra 657 til 475 fram til 2030. Som politisk leder for sosiale tjenester i det nye byrådet, kunne Ferskaug ha jobbet for å gjøre om vedtaket om avvikling, som møtte store protester blant ansatte og tidligere og nåværende beboere ved Stensløkka. Men det vil hun ikke:
– Det vi ser, er at det er for mange rusfrie plasser ut fra hva det er behov for, og vi har ikke den kvaliteten vi ønsker på plasser for tyngre brukere som har tunge somatiske og psykiske lidelser. Ved å frigjøre plasser i et tilbud som det er lav etterspørsel etter, så får vi til en oppbygning av Adamstuen (plasser for tyngre ruspasienter, red. anm.), mer personell på jobb og høyere helsefaglig kompetanse. De vil få inn en legestilling sånn at deres tilbud blir mye bedre. Det er prioritering i tråd med hva bydelene sier de har behov for og hva som er faglig anbefalt. Og det er politiske prioriteringer, sier Julianne Ferskaug.
Hun fremhever at hun er blitt garantert av Velferdsetaten at man vil sørge for at det vil bli gitt et medikamentfritt tilbud for å ivareta den gruppa som ønsker det slik:
– Det vil det bli tilrettelagt for på Haugenstua sånn at innen Stensløkka går ut, vil tilbudet på Haugenstua være oppe. I tillegg blir det tilbud om plasser ved Jegersberg gård i Kristiansand, som er rus -og medikamentfritt.
Fakta
Rusomsorg i Oslo
Egen etasje
En mulig løsning som Velferdsetaten har kommet med, er å reservere en etasje i boligblokka på Haugenstua ressurssenter for brukere som ønsker rus -og medikamentfrie plasser. Da Magasinet Psykisk helse besøkte Haugenstua, kunne ansatte fortelle om utstrakt brukt av rus og handel med narkotika, fordi beboergruppa nå har blitt sykere og har mindre behandling bak seg når de flytter inn.
– Beboerne er sykere enn tidligere | Magasinet Psykisk helse
– Rusavhengige som ønsker å bli rus og medikamentfrie, vil ikke være skjermet i samme grad som på Stensløkka, eller i en gjennomgangsleilighet. Fagpersoner Magasinet Psykisk helse har snakket med, mener det har stor betydning at denne gruppa ikke har et rusmiljø rundt seg?
– For noen vil det være en fin mulighet å få reise ut av kommunen til Jegersberg gård. Det er viktig å ta med seg at rusbehandling ikke er et brukket bein med et standardisert behandlingsløp, men at tilbudet må tilpasses den enkelte personen, sier Ferskaug, som gjerne vil snakke om sine visjoner for ruspolitikken i årene framover:
– Jeg og byrådet har store ambisjoner. Politikken skal være fordomsfri og kunnskapsbaser. Vi skal tilby den beste rusomsorgen som man har sett i Norge.
– Det er ambisiøst?
– Ja, men det er derfor vi driver med politikk. Ikke for status quo, men fordi vi brenner for å få til forbedring i samfunnet, sier sosialbyråden, og forteller at hun har vært opptatt av ruspolitikk siden hun meldte seg inn i Venstre som 17-åring.
– Vi som sa at vi ikke kan snakke om straff, men behandling, ble møtt med skepsis da. Det er skjedd en stor endring i holdningen i samfunnet siden, særlig i Oslo. Byrådet ønsker en handlingsplan for rusomsorgen. Det er gjort mye fint, men også stykkevis og delt. Vi ønsker å se på helheten i ruspolitikken. Hvor kan vi gå lenger, og hva kan vi gjøre annerledes? Vi vil se på det fullstendige behandlingsløpet samlet, og tilpasse det til behovene som menneskene det gjelder faktisk har, sånn at vi får fulgt dem opp bedre.
Prioritering
– Har du noen tanker om hva som er godt ettervern?
– Jeg har mange tanker, men jeg er opptatt av at det skal være faglig forankret, sånn at det ønsker vi å komme tilbake til i handlingsplanen. Rusomsorgen er en prioritering for oss.
– Har du inntrykk av at kunnskapsgrunnlaget er godt nok, bak vedtakene som er gjort nå, om nedleggelse av ettervernplasser?
– Ja, det har jeg, sier Julianne Ferskaug, som er glad for at mange av de ansatte ved institusjonsplassene som legges ned, blir med i det videre arbeidet. •
