RUSBEHANDLING
Plattformen til det nye byrådet i Oslo ble kjent i dag. I den såkalte Hammersborgerklæringen varsles en ny handlingsplan for rusomsorgen i byen. Man vil evaluere desentralisering på feltet, og sørge for at tilbud i sentrum ikke avvikles. Det nye byrådet vil også styrke ettervernet ved å sørge for at personer som er blitt rusfrie, får meningsfulle dager gjennom skole, arbeidspraksis eller jobb.
– Høyre har vært tydelige på at de er kritiske til desentralisering, sier Inger Lise Hansen. At Stensløkka legges ned og rusomsorgen skal mest mulig ut i bydelene, er eksempler på slik desentralisering.
Actis er rusfeltets samarbeidsorgan med 37 organisasjoner som medlemmer. Generalsekretær Inger Lise Hansen har engasjert seg i saken om at den rus-og medisinfrie ettervernsinstitusjonen Stensløkka ressurssenter er vedtatt lagt ned, og har kommet med krav om at ettervern generelt må styrkes.
– Hvis det nye byrådet vil lage handlingsplan for å styrke den skadebegrensende og forebyggede rusomsorgen, så bør de kjenne sin besøkelsestid. Å legge ned Stensløkka er det motsatte av å styrke forebyggende arbeid, fordi man her forebygger tilbakefall, sier Inger Lise Hansen.
– Siden de ønsker å styrke ettervernet må de i det minste sikre at et viktig og attraktivt ettervernstilbud som Stensløkka er, blir bevart.
Snu seg rundt?
– Er det mulig for det nye byrådet å omgjøre vedtaket om å legge ned Stensløkka?
– Dette er et vedtal fra det gamle byrådet som gjelder fra 1. mars 2024. Hvis det er politisk vilje, er det mulig å snu seg rundt, sier Hansen som tidligere var nestleder i Kristelig folkeparti (KrF). Nå skal det gamle partiet hennes inn i byrådssamarbeid med Høyre og Venstre, som støtteparti.
– Hvordan tror du KrF vil forholde seg til saken om Stensløkka?
– Jeg er ikke aktiv i partiet lenger, og vår jobb i Actis er å påvirke alle partier. Det viktige er å belyse saken godt nok. Stensløkka har godt belegg, og det er et populært tilbud som er etablert og fungerer godt. Det er også poliklinisk oppfølging etter oppholdet.
– Kjernen for oss er at mennesker er forskjellige og trenger ulike tilbud. Vi trenger mangfold, sier Hansen.
Relasjoner
Hun mener at ideen og tanken om at rusavhengige skal tilbake til bydelen sin etter behandling er god, men er skeptisk til at det skjer for raskt for noen.
– Vi må klare å se på ettervern som mer individuelt. Det er ikke sikkert at det er lønnsomt for enkeltpersoner eller samfunnsøkonomisk bra om det skjer for fort. Noen ønsker å forbli rusfrie, da må vi ha ettervern som tar høyde for det. Ettervern er mer enn bolig. Det er aktivitet, å kjenne på mestring, relasjoner og fellesskap.
Velferdsetaten i Oslo ønsker å erstatte de gamle villaene på Stensløkka, der beboerne lever sammen i et fellesskap tett på hverandre og behandlere, med leiligheter i en rus -og medikamentfri etasje i en boligblokk på Haugenstua – sammen med andre rusavhengige i behandling.
– Jeg tror ikke man har tatt innover det seg hvor vanskelig det er å være rus- og medikamentfri når andre beboere får utdelt medikamenter som for eksempel i LAR, legemiddelassistert rehabilitering. Det kan være en trigger, sier Hansen.
Nødvendig prioritet
Miljøterapeut Victoria Torkildsen ved Stensløkka ressurssenter mener det nye byrådet sier fornuftige ting om desentralisering:
– Det handler om å beholde de tilbudene som bidrar til at hver enkelt på sikt kan nyttiggjøre seg egne ressurser, og det bydelen har å tilby. Og det er klart at vi er enige om at ettervern er en nødvendig prioritet på rusfeltet. Stensløkka har 50 års kompetanse på ettervern og har godt samarbeid med bydeler og behandlingssteder.
– Fortsetter kampen for Stensløkka?
– Vi må forholde oss til det som er bestemt, men jeg ønsker jo at det nye byrådet vil snu. •
