Close Menu

Avviklingen av fritt behandlingsvalg var en av hovedsakene under debatten om Opptrappingsplanen for psykisk helse i Stortinget i går.

Selve opptrappingsplanen la regjeringen fram for stortinget i juni i år, men den ble altså behandlet i Stortinget i går, 7. desember.

Ventetid for barn og unge var også viktig for flere stortingsrepresentanter. Sandra Bruflot (Høyre) spurte to ganger om hvor lenge et barn på ti eller tolv år skal måtte vente.

– Ventetiden er nå på 70 dager, sa Bruflot.

Even A. Røed (Ap) fra Helse- og omsorgskomiteen svarte «kortest mulig», men mente ikke at det er hensiktsmessig å vedta et eksakt tall for antall dager man skal måtte vente før vurdering i Barne- og ungdomspsykiatrien, og viste til at de endringene som regjeringen innfører nå vil forkorte ventetiden.

bilde av Sandra Bruflot i strotinget

VENTETID: – Hvor lenge er det rimelig at barn på tolv år skal vente, spurte Sandra Bruflot (H). (Foto: Skjermdump fra stortingsdebatten).

Nedlegging i Bergen

Bård Hoksrud (FrP) tok opp problemet med at utbygging av sikkerhetsplasser ved Sykehuset Telemark nå blir utsatt enda ett år på grunn av manglende bevilgninger i budsjettet. Også han kritiserte regjeringen for å ha avviklet fritt behandlingsvalg.

Flere representanter tok opp nedbygging av døgnplasser i psykiatrien. Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram et forslag om å øke antall døgnplasser i tråd med det helseforetakene har beregnet at det er behov for.

Marian Hussein (SV) tok opp Helse Bergens planlagte nedlegging av det eneste helsetilbudet for rus- og psykisk helsepasienter, (ROP) til tross for at regjeringen har pålagt å prioritere psykiskhelse og rus.

– Pasientene faller mellom andre helsetilbud, sa Hussein.

ROP-tilbudet i Bergen ble nevnt av flere representanter.

– Helse Bergen oppgraderer sitt psykiatriske akuttmottak etter pålegg fra Helsetilsynet, fra januar av, svarte helseminister Ingvild Kjerkol.

– Som en følge av dette er ser Helse Bergen seg nødt til å redusere kapasiteten på elektive innleggelser, og vurderer at det er lavest risko å ta ut ROP-posten. Dette er selvsagt ikke ønskelig, men pasientene blir ivaretatt i det øvrige tilbudet i avdeling for rusmedisin, og divisjonen for psykisk helsevern, sa Kjerkol, og la til at fra april 2025 vil tilbudet være tilbake på dagens nivå.

– Det er altså ingen nedleggelse, sa Kjerkol.

Bredt nedslagsfelt

Mange andre temaer innenfor psykisk helse ble tatt opp av ulike representanter i debatten, blant annet ensomhet blant eldre, tap av håp på grunn av klima, psykisk helse blant reindriftssamer og lavterskeltilbud for familier.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) tok særlig opp recoverybasert medisinfri behandling.

– Det er personsentrert recoverybasert behandling som ivaretar de helt grunnleggende menneskerettighetene og sikrer behandling uten tvang, sa Trøen.

Ifølge Trøen sviker opptrappingsplanen på dette punktet. Dette henger sammen med fjerning av fritt behandlingsvalg, fordi det blir vanskeligere å få dette tilbudet, mente hun.

Tone Wilhelsemen Trøen (H) under debatt i stortinget om opptrappingsplan psykisk helse

MEDISINFRI BEHANDLING: – Det blir vanskeligere å benytte seg av medsinfri behandling etter at fritt behandlingsvalg er avviklet, sa Tone WIlhelmsen Trøen (H). (Foto: Skjermdump Stortinget)

Flertall for å stanse nedbygging

Helse- og omsorgskomiteen hadde åtte vedtaksforslag som såkalte tilrådinger. Ett av dem var at Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Dette stilte Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus seg bak og det fikk flertall i stortinget.

Marian Hussein (SV) fikk gjennomslag for sitt forslag om rasisme og diskriminering: «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av opptrappingsplanen inkludere de psykiske helseutfordringene mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering opplever, samt sikre at helsetjenestene får mer kunnskap om disse sammenhengene».

Forslaget om å sikre at det er mulig å velge medikamentfrie behandlingstilbud i rusomsorgen og i psykisk helsevern, fikk ikke flertall. Mange var opptatt av mangel på fagpersoner i helsevesenet, og forslaget «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter» fikk flertall.

Helse- og omsorgskomiteens tilråding om å sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet ble enstemmig vedtatt. Det samme ble et forslag om å arbeide for mindre tvang, formulert slik: «Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder konkrete tiltak og ressurser som gjør en reduksjon av mekaniske tvangsmidler mulig, herunder ressurser til økt bemanning og kompetanseheving.» •

Les hele opptrappingsplanen her.

 

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Det koster å lage god journalistikk. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, men vi får ingen pressestøtte eller lignende. Støtt oss gjerne ved å vippse for eksempel 50 kroner til 12137.