Mild reaksjon på lovbrudd

– Vi uttaler oss og så er det statsforvalternes ansvar å følge opp. Vi har ikke flere virkemidler enn dette, sier Hanne Harlem, sivilombud. 

Nylig sendte Sivilombudet ut to saker hvor de konklu­derte med at statsforvalterne i Møre og Romsdal og i Vestland har begrunnet tvangsmedisinering for dårlig. Begge statsforvalterne kritiseres for at begrunnelsen ikke er i tråd med lovens krav, hverken forvaltningslovens eller psykisk helsevernlovens. Det gjelder at det skal være stor sannsynlighet for vesentlig positiv effekt av medisineringen. Statsforvalteren i Vestland kritiseres i tillegg for at det ikke kommer fram av vedtaket at det er vurdert at den gunstige virkningen klart oppveier ulempene av tvangsmedisineringen. 

«Straffen» for lovbruddet er Sivilombudets konklusjon, at statsforvalterne «bør merke seg ombudets syn på kravene til begrunnelse og at det legges til grunn ved behandlingen av fremtidige saker om tvangsmedisinering.» 

Retter seg ofte

Dette er saker der personer som er tvangsmedisinert klager over sykehusets vedtak til statsforvalteren, som da skal sjekke om vedtaket er riktig. Hvis det ikke fører frem, kan man klage til sivilombudet. Det siste halvåret har ombudet fått 14 klager på vedtak om tvangsmedisinering. To er under behandling og to er ferdig behandlet.

– I store trekk er statsforvalterne lydhøre, de retter seg etter våre påpekninger, sier Harlem. – Stortinget forutsetter at forvaltningen retter seg etter Sivilombudets uttalelser.

I begge vedtakene referert her, var tvangsmedisineringen allerede over, og statsforvalterne ble dermed ikke bedt om å vurdere sakene på nytt. 

– Er det noe poeng for den enkelte å klage, når det tar så lang tid? 

– For mange kan det være bra å få konstatert at tvangsmedisineringen ikke var lovlig. Det opphever ikke uretten, men gir en ramme for eventuell tvangsmedisinering i fremtiden, sier Harlem.

Leger og jurister

Magasinet Psykisk helse har skrevet om en mastergradsstudent som undersøkte 100 vedtak om tvangsmedisinering. Der kom det fram at tvangsmedisinering er et utfordrende område i jussen, men vurderingene gjøres av helsepersonell. Det kan gå ut over pasienters rettssikkerhet. 

 – Det er ikke så vanskelig, vi forventer at legene og forvaltningen forholder seg til de rammer som er satt av Stortinget. Det kreves stor sannsynlighet for vesentlig bedring, disse to ordene må man kunne stå for, det er altså mer enn sannsynlig, og mer enn bedring, sier Hanne Harlem. 

– Men det er likevel mange klager, og vedtak som ikke er godt nok begrunnet? 

– Jeg utelukker ikke at noen leger kan være uenige i de vilkårene som Stortinget har satt, men det er disse man må forholde seg til. Jeg tror også at statsforvalterne vet hva som gjelder, men det glipper i blant. 

I 2018 skrev Psykisk helse om en gutt som var blitt ulovlig tvangsmedisinert i to år. Daværende sivilombud skrev til statsforvalteren og oppfordret til å «bøte på den urett som var begått». 

– Har sivilombudet fulgt opp denne saken?

– Nei, det har vi ikke rettslig grunnlag til. Det er utenfor vårt mandat. •