– Man må spørre: Hvordan skal livet ditt se ut etter rusfrihet?

Det har vakt oppsikt at Byrådet i Oslo valgte å legge ned Stensløkka Ressurssenter, som er den eneste rus- og medikamentfrie etterverns-institusjonen i byen.

Beboere, ansatte og støttespillere har engasjert seg sterkt for å bevare tilbudet i de to villaene.  Stedet har fungert som et rusfritt kollektiv med døgnbemanning for rusavhengige på ettervern, helt siden 1969. Ved Stensløkka mener de å tilby en trygg base, et fellesskap til å lene seg på og tid til prosessen med å leve rusfritt. Målet er å gjøre overgangen fra rusfrihet i behandling til et normalt liv i bolig ute i samfunnet, så smidig som mulig.

Ruspasienter er sårbare for tilbakefall og overdoser når de skal klare seg alene, etter trygghet og faste rammer i behandling.

–  Å skrive ut en pasient til campingplass eller belastende boliger, oppleves meningsløst, sier Lars Lien og setter det litt på spissen. Botilbudet til rusavhengige har vært, og er fortsatt i mange kommuner, altfor dårlig ifølge fagmiljøet.

Skreddersøm

Lars Lien har selv jobbet tett på pasientgruppa og er faglig leder i NKROP (Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse).

– Problemet med å si hva som er godt ettervern, er at det er individuelt. Det som trengs, er skreddersøm. Det er ikke «one size fits all», sier psykiateren og minner om forskningen til en nestor innen rusfeltet, avdøde Hans Olav Fekjær:

– Han stilte spørsmål som: Hvordan er livet ditt når du er rusmisbruker? Hvordan er livet når du er frisk? Svarene var slik: Som misbruker er du ofte også dealer. Du har altså en jobb som du har høy kredittverdighet i. Du har noe å fylle livet med. Hvis du opplever nederlag, kan du skylde på rusing. Du har et sosialt liv.

– Mens som rusfri har du 5000 kroner å leve for. Alle nederlag skyldes deg selv. Du har ikke noe meningsfylt å bruke tiden på. Du har ingen kredittverdighet, sier Lien og fortsetter:

– Jeg tror vi må inn der og spørre: – Hvordan skal livet ditt se ut etter rusfrihet? Hva kan erstatte det livet jeg har per i dag, til et liv som kan gi mening? Og det er veldig individuelt. For noen handler det om å gjenskape gamle relasjoner. For andre kan det handle om religion. Og det å kunne legge bak seg skam og skyldfølelse.

-Det er viktig å være klar over at mange både har psykisk lidelse og ruslidelse. Hvis ikke de begge deler behandles, ramler man tilbake til rusmisbruket veldig fort. Så vi må spørre: Hvordan går det med din psykiske helse?

– Har ikke alle ruspasienter psykiske problemer?

– Jo, men poenget er at rusingen er en form for selvmedisinering. Rusmidlene vil dempe plagene. Slutter du å ruse deg, vil plagene være der for fullt uten behandling.

Ut i virkeligheten

– Hva bør da gode tilbud om ettervern være i en kommune?

– Det viktigste er å ha en miks av ulike tilbud. Og det å ha en verdig bolig med hjelp i boligen, er kjempeviktig. Mange trenger hjelp til å rydde opp i gammel gjeld, og rydde opp i livet. Mange har også noe kognitiv svikt etter langvarig rusing, og trenger hjelp til å reetablere gamle ferdigheter.

– Hvordan vil det være for en rusfri pasient å komme rett til bolig i bydel etter behandling, med ukentlig oppfølging og tilbud om væresteder der det ikke er krav om rusfrihet?

– Det kan være uheldig. Samtidig nytter det uansett ikke å verne folk fra livet som kommer. Man må styrke tidligere rusavhengige såpass at de klarer å stå imot det gamle livet. Og være sikker på at de har fått med seg nok redskaper til å takle det som er vanskelig. På ett eller annet tidspunkt må man ut i virkeligheten.

– Hva tenker du om å legge ned et sted som Stensløkka, som er den eneste institusjonen som er rus- og medikamentfri i Oslo?

–  Det er vanskelig å svare på, siden jeg ikke kjenner stedet. Men det er uheldig at man legger ned ting som brukerne opplever bra, der man blir fulgt opp over tid. Da må man i hvert fall kunne tilby noe som er like godt, sier Lars Lien. •