PSYKISK HELSEVERN
Behandling av depresjon og flere andre psykiske lidelser er regulert av nasjonale retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet. Disse retningslinjene er gitt der det er faglig uenighet, uønsket variasjon eller behov for å sikre bedre kvalitet, ifølge direktoratet.
Nå mener Helsedirektoratet selv at deres nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten er for gamle og trekker dem inn.
Retningslinjene er utgitt som et hefte på nærmere 100 sider og omfatter utredning, diagnosesetting og behandling. Det innebærer også bruk av antidepressiver og andre legemidler. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig retningsgivende for å fremme kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene.
– Problemet er at retningslinjene ikke har tatt med nyere behandling og nyere legemidler siden 2009, sier seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt i Helsedirektoratet.
Hvis helsepersonell gjør noe annet enn det som er anbefalt i retningslinjene skal det dokumenteres i journalen. Dette er en av hovedgrunnene til å trekke retningslinjene fra 2009 tilbake. Kunnskap om behandling og legemidler er kommet så mye lenger i dag, og dette kravet skaper unødig mye arbeid for helsetjenstene. Blant annet er ikke digitale hjelpemidler og digital behandling nevnt.
Direktoratet vurderer derfor at det er bedre at det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer enn at det finnes noen som er mangelfulle og kanskje feilaktig.
14 år gamle retningslinjer
– Retningslinjene var kjempegamle, sier Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening.
På spørsmål om det er en god eller dårlig nyhet svarer han:
– Det var forventet. Vi har mange nye terapiformer og legemidler. Vi har også fått nye diagnostiske manualer ICD-11 og DSM-5.
Det finnes ulike typer depresjoner. Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen. Hovedsymptomene er tristhet mesteparten av tiden og nedsatt interesse for ting du vanligvis liker.
Hvis du er deprimert, har du hatt minst ett av hovedsymptomene over og fem av følgende plager, nesten hver dag de siste to ukene:
- Søvnvansker (sover for mye eller for lite)
- Manglende matlyst eller økt appetitt
- Lite energi
- Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
- Veldig rastløs eller at alt går sakte
- Vansker med å tenke og konsentrere seg
- Selvmordstanker
Visse legemidler og enkelte medisinske tilstander og infeksjoner kan gi de samme symptomene som depresjon. Leger diagnostiserer depresjon ut fra hvor mange av symptomene på listen du har og alvorlighetsgraden. Kilde: Helsenorge.no
FORELDET: – Retningslinjene var kjempegamle, sier Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. (Foto: Den norske legeforeningen)
Depresjon er en utbredt sykdom, mange kaller den en folkesykdom. Synet på depresjon har endret seg de mye de siste årene.
– Vi bør tilby forskjellig behandling avhengig av hvor alvorlig depresjonen er. En mild depresjon går stort sett over av seg selv. Det lå en fare for overbehandling i de tidligere retningslinjene, sier Lien.
Flere private klinikker behandler nå depresjon med legemidlet ketamin og psykedeliske stoffer.
– Her skjer det veldig mye. Det er viktig å ha med det i nye retningslinjer. I 2024 kommer en metodevurdering for ketamin, sier Lars Lien.
Fysisk aktivitet
Nytten av trening og fysisk aktivitet er godt dokumentert de siste årene. Lars Lien mener dette må med i en eventuell ny versjon.
– Men den er ikke kommet og nå har vi ingenting?
– Vi burde ha det, men det gjøres mye godt arbeid med depresjon. Er det noe fagfolk kan, så er det depresjon, fordi det er så vanlig.
Lien viser også til en studie fra England, der det er satt i gang et prosjekt med egen-henvisning for å få behandling tidligere. Dette mener han er et fremtidsrettet prosjekt som også kan overføres til Norge.
Om det kommer nye retningslinjer er ikke bestemt ennå. Helsedirektoratet har ikke retningslinjer for alle diagnoser eller behandlinger. Dersom det kommer mange innspill etter at retningslinjene er tatt ut, kan det vise at behovet er stort nok til en ny versjon. •
Det finnes to internasjonale diagnosesystemer: International Classification of Diseases (ICD) som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder (DSM) som er utarbeidet av American Psychiatric Association. I Norge brukes ICD-10 om diagnoser i spesialisthelsetjenesten, og vi har startet arbeidet mot en overgang til ICD-11 som er den nyeste. Manualen finnes hos direktoratet for e-helse.
