På disse fem årene har Livslosen møtt over 600 mennesker i krise. Erfaringene og resultatene viser hvor viktig det kan være å ha et sted å komme til når livet er vanskelig. Hit kommer mennesker som ikke nødvendigvis trenger innleggelse, men som trenger noen å være sammen med gjennom en akutt krise.
Selvmordsforebygging handler om mer enn behandling av psykiske lidelser. Det handler også om å møte mennesker i livskriser, ved tap, ensomhet og andre sårbare situasjoner. Da trenger vi et mangfold av tilbud og gode overganger mellom mennesker, frivillighet og hjelpeapparatet.
Kraften i menneskemøtene ble trukket frem av daglig leder Ingrid Nyhus som gullet i Livslosen – og en viktig grunn til at tilbudet lykkes. De ansatte og frivillige har tid til å være til stede, lytte og møte mennesker der de er, uten krav om diagnose eller henvisning. Når livet er på sitt vanskeligste, kan det å bli sett, tatt på alvor og møtt av et annet menneske som tåler å stå sammen med deg i det vanskelige, være avgjørende.
Under feiringen delte en tidligere gjest ved Livslosen Espen Søland sin personlige historie om å leve med vedvarende selvmordstanker, og om hvordan fem dager på Livslosen ble et viktig vendepunkt:
– For meg var Livslosen et sted jeg kunne samle krefter og legge fra meg sekken med selvmordstanker.
For Espen handlet oppholdet ikke bare om å komme seg gjennom de vanskeligste dagene. Det ga ham ro, avstand til selvmordstankene og krefter til å finne en vei videre. Han trakk særlig fram menneskene han møtte og omsorgen han opplevde, og det å erfare at noen var der og brydde seg.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre holdt et engasjerende innlegg for forsamlingen:
-Det har vært et før og et etter at Livslosen ble etablert. Noe av det fineste med Livslosen er den lave terskelen – ingen henvisning, ingen journaler. Noe av det som har gjort størst inntrykk på meg som helseminister er besøket på Livslosen. Det betyr veldig mye at dere viser vei og går foran. Forebygging kan være vanskelig fordi årsakene er sammensatte. Det er ofte ikke én enkelt løsning som skal til, men vi må ha noen å snakke med. Nettopp derfor er tilbud som Livslosen så viktig. Alle landets kommuner må ha lavterskeltilbud. Det skal finnes overalt fordi det virker.
Feiringen av Livslosen ble en felles arena for mennesker med egenerfaring, fagfolk, frivillige og politikere for å dele erfaringer og diskutere veien videre. Blant de andre som var med i panelsamtaler eller med foredrag var tidligere gjest Espen Søland, psykiater Ewa Ness, stipendiat Nora Vennesland, generalsekretær i Stiftelsen Dam Hans Christian Lillehagen og frivillighetsleder Siw Rylander. Sivert Høyem sørget for musikken.
Markeringen var et samarbeid mellom LEVE, Mental Helse og Kirkens SOS med Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse som konferansier.
For oss i Rådet for psykisk helse er Livslosen et godt eksempel på hva som kan skje når fagkunnskap, frivillighet og politisk vilje trekker i samme retning.
Livslosen løftet frem tre konkrete ønsker for bedre selvmordsforebygging:
Løfte frem mannen og mannsrollen: Livslosens metode er målrettet, praktisk, medmenneskelig og handlingsorientert
Ta tak i økonomiske vansker: Det er ofte bakgrunnen for selvmordstankene, og vi må ha bedre innganger til praktisk hjelp
Livslosen må gjøres til et landsdekkende tilbud : Modellen styrker ressursene rundt den enkelte person
I 2024 tok 727 mennesker sitt eget liv i Norge. Bak hvert tall er det et menneske, en historie og mange som sitter igjen med et uerstattelig tap. Derfor trenger vi både kunnskap om hva som virker og vilje til å utvikle nye måter å forebygge selvmord på.
På bildene: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, tidligere gjest ved Livslosen Espen Søland, daglig leder ved Livslosen Ingrid Nyhus, fagdirektør ved Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Erik Normann og generalsekretær i Rådet for psykisk helse Tove Gundersen.
Del på sosiale medier
