Ny forskning: Hverdagsgledekurset gir bedre livskvalitet og mindre ensomhet
Kan økt livskvalitet gi bedre helse?
Mennesker som opplever glede, tilhørighet, mening og mestring har ofte bedre helse. Men slike ressurser er skjevt fordelt og kan være vanskelige å beholde når livet byr på sykdom, økonomiske bekymringer eller andre belastninger. I denne avhandlingen undersøkte Maja Eilertsenom aktiviteter som fremmer livskvalitet kunne påvirke helsen vår. Ved å sammenstille resultatene fra 25 internasjonale forskningsstudier fant hun at slike aktiviteter ga en liten reduksjon i tegn til betennelse i kroppen. Selv små endringer i slike biologiske markører kan ha betydning for helsen. Funnene tyder på at aktiviteter som styrker livskvaliteten kan fungere som en slags motgift mot de biologiske virkningene av langvarig stress.
Hun undersøkte også Hverdagsgledekurset, der deltakerne øver på enkle grep i hverdagen: å være mer fysisk aktive, knytte bånd med andre, være oppmerksomt til stede, lære noe nytt og gjøre noe godt for andre. Blant personer med helseutfordringer som deltok gjennom kommunale helsetjenester, fant hun økt livskvalitet, bedre helse og sterkere sosial tilhørighet. Forbedringene varte også 15 måneder etter at kurset var avsluttet. De som i størst grad tok i bruk aktivitetene i hverdagen, opplevde også de største forbedringene.
En studie blant NAV-brukere ga ikke sikre svar på om kurset var bedre enn ordinær oppfølging fordi det var vanskelig å rekruttere nok deltakere, og mange falt fra underveis. Selv om resultatene pekte i en positiv retning, var studien for liten til å gi sikre svar. Samtidig viste studien hvor krevende det er å gjennomføre forskning i tjenester der mennesker står midt i utfordrende livssituasjoner, og hvor viktig det er å utvikle forskningsmetoder som fungerer i praksis.
Funnene peker samlet mot at livskvalitet kan være en ressurs som bidrar til bedre helse, og at enkle tiltak som styrker livskvaliteten kan være et viktig supplement til tradisjonell behandling og folkehelsearbeid.
Oppsummering av avhandlingen
Tiltak som fremmer livskvalitet, kan bidra til å motvirke effektene av stress på biologiske, psykologiske og sosiale områder, selv om de underliggende mekanismene fortsatt ikke er fullt ut forstått. Med utgangspunkt i forskning innen folkehelse og helsefremming undersøkte Maja Eilertsen, FHI, potensialet slike tiltak har for å fremme livskvalitet, helse, sosial tilhørighet og arbeidsdeltakelse, særlig blant voksne som står overfor helsemessige og sosiale utfordringer.
Den første studien var en systematisk oversikt og metaanalyse av 25 randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekten av positivpsykologiske intervensjoner på biologiske markører for stress, inkludert inflammatoriske biomarkører og kortisol. Funnene viste en beskjeden, men signifikant effekt på inflammatoriske biomarkører, noe som støtter antakelsen om at tiltak som fremmer livskvalitet, kan ha en positiv innvirkning på biologiske prosesser.
Den andre studien evaluerte kurset Fem grep for økt hverdagsglede blant 373 deltakere i kommunale helsetjenester. Deltakelse var forbundet med vedvarende forbedringer i livskvalitet, sosial tilhørighet og selvvurdert helse. Resultatene for psykisk helse viste større forbedring enn i en sammenlignbar gruppe på 524 personer som mottok andre tilbud ved frisklivssentraler.
Den tredje studien var en randomisert kontrollert studie av kurset Fem grep for økt hverdagsglede blant 171 voksne som mottok oppfølging fra NAV. Utfordringer med rekruttering og frafall reduserte den statistiske styrken og gjorde det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om tiltakets effekt. Studien synliggjorde samtidig utfordringene ved å gjennomføre intervensjonsforskning i velferdstjenestene.
Samlet sett støtter funnene forståelsen av livskvalitet som en påvirkbar ressurs som kan styrke motstandskraften mot stress på biologiske, psykologiske og sosiale områder. Avhandlingen fremhever potensialet i livskvalitetsfremmende tiltak for å forbedre både biologiske, psykologiske og sosiale utfall, samtidig som den understreker behovet for pragmatiske forskningsdesign som lar seg gjennomføre innenfor helse- og velferdstjenestene.
Forskningsprosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam og Rådet for psykisk helse. Det er gjennomført på Folkehelseinstituttet og hovedveileder har vært Professor Tone Kristin Omsland, UiO.
