Verdensdagen for psykisk helse: Tillit er beredskap

Vi lever i en tid preget av usikkerhet, uro og mye støy. Det påvirker hvordan vi har det, hvordan vi tenker og hvordan vi møter hverandre. Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober inviterer til en felles innsats for å styrke tilliten mellom oss.

Av: Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Tillit er en av motkreftene vi har i møte med uro og splittelse. Den gjør oss mer motstandsdyktige både som enkeltmennesker og som samfunn. Derfor må tillit bygges før kriser kommer.

Beredskap handler også om mennesker

Hjernen vår er ikke nøytral. Vi legger lett merke til det som kan true oss, gå galt eller anspore til bekymring. Mental beredskap handler om å tåle usikkerhet, bevare evnen til å tenke klart under press og finne handlingsrom når noe uventet skjer. Vi må være i stand til å fungere selv når vi ikke har alle svarene. Hvis frykt, stress eller usikkerhet gjør at vi slutter å fungere, hjelper det lite om vi har beredskapslageret i orden. Vi må ivareta både hodet og boden for å være forberedte. For det som avgjør hvordan vi håndterer kriser, er ikke bare planer, økonomi, teknologi og materiell. Det handler også om vår evne til å regulere følelser, samarbeide med andre og ta beslutninger når informasjonen er mangelfull.

Erfaring fra pandemier, alvorlige hendelser og kriser viser at beredskap først og fremst handler om mennesker. Vi kan ikke forutsi alt som kan skje. Det vi kan gjøre, er å bygge evnen til å møte det uforutsette.

Den mentale infrastrukturen

På samme måte som vi vedlikeholder fysisk infrastruktur, må vi også vedlikeholde den mentale infrastrukturen som gjør at mennesker, arbeidsplasser og samfunn fungerer når de settes under press.

Psykisk motstandskraft er ikke noe vi enten har eller ikke har. Den kan bygges og styrkes gjennom livet. Vi bygger infrastrukturen gjennom relasjoner, kunnskap, trening på usikkerhet, kritisk tenkning og omsorg for hverandre.

Vi trenger ikke bli fryktløse. Vi trenger bare å bli litt bedre rustet.

Vi kan øve på å stå i usikkerhet uten å få alle svar med en gang. Vi kan investere i relasjoner før vi trenger dem i en krise. Vi kan ta vare på søvn, fysisk aktivitet og gode rutiner. Vi kan bli mer kritiske til informasjon som spiller på frykt og sterke følelser. Og vi kan bry oss litt mer om menneskene rundt oss.

Summen av disse små handlingene bygger både individuell og kollektiv motstandskraft.

Sosial støtte slår det meste

Psykisk helse og motstandskraft er ikke bare et individuelt prestasjonsprosjekt.

Når mennesker opplever belastninger, er sosial støtte en av de viktigste beskyttelsesfaktorene vi kjenner til. Derfor bygges psykisk motstandskraft også i relasjonene mellom oss.

I kriser er det sjelden superhelter som redder samfunnet. Det er mennesker som samarbeider, bryr seg om hverandre og stiller opp.

Tillit styrkes når mennesker opplever å bli lyttet til, forstått og tatt på alvor. Den forutsetter også at vi deler en grunnleggende forståelse av virkeligheten. I en tid der informasjon sprer seg raskt, blir det derfor stadig viktigere å kunne skille mellom kunnskap, påstander, frykt og fakta.

Vi trenger ikke være redde for konflikter om vi er i stand til å løse dem. Med grunnleggende respekt for hverandre må det være rom for uenighet, kritiske spørsmål og forskjellige perspektiver. Et robust samfunn er ikke et samfunn uten konflikter. Det er et samfunn som har kunnskap og tillit nok til å håndtere dem.

God psykisk helse betyr ikke et liv uten smerte

Er vi heldige, vinner vi oppvekstlotteriet og utvikler oss i omgivelser med forutsigbarhet, trygghet, trivsel, mening og mestring. For mange er dette langt fra virkeligheten. For noen er ønsket om trygghet, frihet og medbestemmelse nettopp det de strever med å få.

God psykisk helse handler blant annet om å oppleve følelsesmessig og sosial trygghet. Men god psykisk helse betyr ikke et liv uten plager.

Et godt liv rommer også savn, sorg, bekymringer og slit. Mange risikofaktorer for psykiske lidelser og plager kan forebygges, men ikke alle. Livet er også preget av tilfeldigheter som kan føre oss inn i kriser og katastrofer.

Mennesker kan bli alvorlig syke, få skader eller oppleve hendelser som snur livet på hodet. Da kan måten vi blir møtt på, og måten vi møter andre på, gjøre en forskjell.

Omsorg er ikke et tillegg til livet, det er en del av grunnlaget for å klare å leve det.

Det er alltid for tidlig å gi opp

Det er en myte at vi bare kan «tenke positivt» og dermed få det bedre. Psykisk helse bygges ikke først og fremst gjennom positive tanker, men gjennom det vi faktisk gjør.

Det vi vier tid og oppmerksomhet til, påvirker hvordan vi tenker og hvordan vi har det.

Vi kan knytte bånd. Være aktive. Lære noe nytt. Være oppmerksomme. Gi noe til andre.

Det betyr ikke at livet alltid blir godt. Men det betyr at vi kan gjøre noe som styrker oss, også når livet er vanskelig.

Det er alltid mulig å bygge litt mer motstandskraft. Og det er alltid for tidlig å gi opp. Derfor må vi bygge tillit i relasjoner og samfunn slik at vi har mer å rutte med når det røyner på og vi virkelig trenger det. Tillit er vår beredskap.

 

Del på sosiale medier