Vaksine mot selvmord – kan vi la være?
Av Lars Mehlum (professor i Psykiatri og Suicidologi, Universitetet i Oslo og leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging), Tove Gundersen (generalsekretær i Rådet for psykisk helse), Kim Stene Larsen (seniorforsker, avdeling for psykisk helse, Folkehelseinstituttet) og Knut Oftung (fagdirektør ved Likestilling- og diskrimineringsombudet)
Heldigvis finnes det tiltak som virker mot selvmord og selvmordstanker og som har positiv effekt på hjelpsøking blant unge. Programmet heter Youth Aware of Mental Health (YAM) og retter seg mot ungdommer i alderen 13-17 år. YAM er i dag det eneste forebyggingsprogrammet tilgjengelig for norske skoler med godt dokumentert effekt på selvmordstanker, selvmordsforsøk og hjelpsøkingsatferd hos skoleelever. Programmet er utviklet i et samarbeid mellom mange land og finnes tilgjengelig på norsk via organisasjonen Mental Helse.
Selvmordsforebyggingen virker
Studier har vist at programmet fører til en halvering i både selvmordstanker og -handlinger. Tiltaket har også vist seg å være kostnadseffektivt og man har gode erfaringer knyttet til gjennomføring av programmet. Programmet er fleksibelt, noe som gir mulighet for tilpasset gjennomføring. Det er ikke dokumentert noen negative virkninger av YAM. Dette er de harde fakta om den virkningen YAM har på hjelpesøking, selvmordstanker og selvmordshandlinger blant ungdom.
Selvmordsforebyggingen skal gjennomføres av profesjonelle
Programmet må gjennomføres i skoletiden og vil derfor ta noe tid fra annen undervisning. Men det dreier seg bare om 5 skoletimer totalt, fordelt over 3 uker. En ekstern instruktør, som er opplært i metoden står for gjennomføring og alt praktisk knyttet til programmet. Skolen stiller tid og lokaler til disposisjon, men bruker ellers ikke ressurser på tiltaket.
Tilbudet om selvmordsforebygging må bli likt for alle
I dag er det slik at hver enkelt skole velger sin egen tilnærming i det selvmordsforebyggende arbeidet. Det kan ha noen fordeler ved at forebyggingen i større grad kan bli tilpasset lokale forhold. Men det fører til store lokale og regionale forskjeller i hvilket tilbud ungdommer får, og i hvor effektive disse er. YAM er det programmet som er tilgjengelig i Norge og som har en dokumentert selvmordsforebyggende effekt. På noen skoler er det innført, men på de fleste ikke.
YAM som «vaksine» mot selvmord
Skolene bestemmer selv innholdet i undervisningen ut fra læreplaner gitt av departementet. Det vil si at de i stor grad står fritt til å velge hvilke metoder de ønsker å bruke for å nå sine læringsmål. Det er etter vårt syn uproblematisk. Problemet oppstår når et selvmordsforebyggende tiltak blir forstått som et pedagogisk tiltak, og som del av undervisningen. Det er det ikke. YAM er en helseintervensjon på linje med vaksinasjonsprogrammet for barn og unge. Ingen oppfatter vaksinasjonsprogrammet som et opplæringstiltak selv om det gjennomføres i skoletiden. Like fullt blir en nasjonal innføring av YAM i Norge hindret av myndighetene med henvisning til skolenes frihet til å velge pedagogisk metode. Men hvordan skulle det gå dersom hver enkelt skole skulle avgjøre hva slags vaksiner den enkelte elev skal få? Dette er naturligvis fastsatt av nasjonale helsemyndigheter, og bygger på kunnskap. I dag dør meget få ungdommer i Norge av smittsomme sykdommer, i stor grad takket være vaksinasjonsprogrammet for barn og unge. Nå haster det med å komme videre med tilsvarende tiltak i selvmordsforebygging. YAM er et tiltak som kan «vaksinere» barn og unge mot at følelsesmessige og psykiske kriser får så katastrofale følger som de altfor ofte gjør.
Politikerne må overstyre en byråkratisk misforståelse
Vi som skriver denne kronikken, er medlemmer av Nasjonalt forum for forebygging av selvmord. Vi er oppnevnt av Helsedirektoratet for å gi råd til Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord. Vår oppgave er å komme med forslag til justering av tiltakene i lys av ny kunnskap. Vårt klare råd er å innføre YAM i hele Norge som et selvmordsforebyggende tiltak rettet mot ungdom. Tiltaket har stått på vent i 10 år på grunn av skolepolitiske hindre som bygger på en misforståelse av hva som er helseintervensjoner og hva som er pedagogisk autonomi. Tiden er overmoden for at politiske myndigheter skjærer igjennom. Vi har ingen flere ungdommer å miste.
