– Vi vet at også deler av den samiske befolkningen sliter med psykiske plager og lidelser, og at slike vansker tradisjonelt ikke har hatt stor plass i den offentlige samiske debatten. Sara Vuolab er en modig ung kvinne som har løftet denne offentlige samtalen ved å gi ut bok som skildrer egne erfaringer med psykisk strev og lidelse. Hun beskriver en pågående prosess der livet kan være vanskelig og tungt i en lyrisk form som gir språk og forståelse til erfaringer som kan ramme oss alle. Det er nå på tide at vi i løfter det samiske perspektivet i det psykiske helsefeltet ved å se på spesifikke samiske erfaringer i tillegg til å fremme kultursensitiv åpenhet og kunnskap, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. – For meg er det samiske språket tett knyttet til min identitet. Det handler om hvordan jeg opplever både meg selv og andre. Språk er et formidlingsverktøy, og bruk av eget morsmål vil trolig ikke bare kunne skape mellommenneskelig nærhet og trygghet, men også formidle partenes identitet gjennom eierskap og kraft av det de deler, sier Sara Vuolab.
– Åpenhet og det å bryte tabuer kan også ha en kostnad. Derfor er det viktig å hedre de av oss som bidrar til å bringe kunnskap og åpenhet. Med denne samlingen har prisvinneren bidratt med et språk som gjør det enklere å sette ord på tabubelagt psykisk helsetematikk. Dette er et viktig bidrag for utvikling av kultursensitive helsetjenester som tar hensyn til morsmål og kulturkompetanse. Det at Sara er åpen mens hun fremdeles er i en prosess der hun sliter med egen psykisk helse tilfører mye verdi, og vil mest sannsynlig føre til mer åpenhet i miljøene rundt henne, sier Gundersen.
– Åpenhet kan være viktig for å finne, samt skape trygghet i omgivelsene rundt oss. Denne tryggheten opplever jeg som essensielt for å kunne utfolde seg, sier Sara Vuolab.
Helt siden årets prisvinner gikk på barneskolen ble skrivingen et verktøy i tunge dager. Sara Vuolab opplevde tidlig at hun med sine presise og poetiske formuleringer om traumatiske erfaringer og menneskelig lidelse kjente mestring, og skrivingen ble redningen i alt det vonde. I 2019 ga prisvinneren ut en diktsamling på nordsamisk, sitt eget morsmål. Lyrikken omhandler psykiske vansker og sykdom, og er en modig beretning fra innsiden den samiske kulturen. Det er få andre vitnesbyrd som omtalerpsykiske vansker på samisk, for selv om språket eksisterer har det ikke blitt tatt i bruk av det offentlige og i det offentlige rom. Prisvinneren våger å sette ord på egne psykiske problemer, og er åpen og modig der andre tier og tenker.
Kunnskap fra Sametinget viser at det er stadig flere samiske ungdommer som tar kontakt med hjelpeapparatet, og da helst det samiske hjelpetilbudet. Pågangen kan henge sammen med at flere samiske unge møter rasisme og diskriminering, og trenger hjelp til å takle situasjonen.
Rapporten «Unge samers psykiske helse» (2021) konkluderer med at helsetjenestene til den samiske ungdomsbefolkningen må ta høyde for samisk kultur, morsmål, bosted, (lokal)historie og levesett.
Helsetjenestene må samtidig være oppmerksomme på at samisk ungdom:
- kan ha ulike behov
- ikke er en homogen gruppe, men har ulike morsmål, kultur og bosted (land og by)
- kan trenge ulike typer helsetjenestetilpasning
Funn fra Berit Andersdatter Bongos doktorgradsavhandling «Samer snakker ikke om helse og sykdom» viser at:
- hovednormen er å klare seg selv og ikke vise svakhet
- samer snakker ikke om helse, men nærmer seg helse på en taus og indirekte måte
- å snakke åpent om sykdom eller psykisk helse betraktes som upassende
- psykisk sykdom kan oppleves som en ubalanse i samfunnet og kosmos, og at noen har satt vondt (ganning) på vedkommende
Om Tabuprisen og tidligere prisvinnere: https://psykiskhelse.no/om-oss/tabuprisen/
Kontakt: Charlotte Lundgren, spesialrådgiver Rådet for psykisk helse tlf 924 22 209, charlotte.lundgren@psykiskhelse.no
