Lukk

Barnefattigdom og risiko

For mange av oss er det skambelagt å ha dårlig råd og knapt med ressurser. Derfor er det viktig at vi som medmennesker og samfunn er oppmerksomme på hvordan vi kan hjelpe å dempe effektene av fattigdom og bidra positivt til å utjevne risiko ved hjelp av små grep i hverdagen.

Et betraktelig antall barn vokser opp i fattige familier. Siste tall for 2020 viste at 11,7%, eller 115.000 barn i Norge, vokser opp i barnefattigdom. Med vedvarende lavinntekt følger det en risiko for å oppleve ulike negative konsekvenser, som blant annet dårligere livskvalitet og psykisk helse.

Det er viktig at vi som medmennesker er oppmerksomme på hvordan vi kan hjelpe å dempe effektene av fattigdom og bidra positivt til å utjevne risiko ved hjelp av små grep i hverdagen. Ofte kan det handle om å be en ekstra med på tur eller spandere en ekstra vaffel på de som ikke har med lommepenger på cup.

Ved å skape inkluderende fellesskap gjennom egen oppmerksomhet eller ressurser kan vi bidra til å bli den lille forskjellen i noen sin oppvekst som gjør at de opplever håp og fremtidsoptimisme. Da vil veien videre bli lettere og tilhørigheten til majoritetssamfunnet føles sterkere. Under følger en oversikt over hva vi regner som fattigdom og risiko, hva som bør gi grunnlag for bekymring i møte med barn som lever i fattigdom samt lenker til ulike ressurser og søknadsportaler.

Er du bekymret for et barn og lurer på om du skal gripe inn?

Livet går opp og ned for oss alle – også for barn og unge. Ofte kan det være vanskelig å si om endring er en del av utviklingen eller om den signaliserer at barn og unge har problemer. Det å leve i fattigdom kan for mange barn være belastende, og voksne rundt barna kan ofte være i stuss på om barna trenger hjelp eller ikke. Ofte kan levekårsproblemer og tilløp til psykiske vansker oppstå i sammenheng. For mange kan grep som medfører deltakelse og aktivitet hjelpe, og her finnes det en rekke enkle grep vi som voksne kan bidra med. Andre ganger kan problemutvikling gå lengre og vi blir usikre på om det er grunn for videre bekymring. Her er noen av tegnene som kan tyde på at vi voksne bør innlede en prat med barnet for å sjekke om det har det bra eller om det er noe vi kan hjelpe dem å oppsøke hjelp for.

Endret oppførsel og sinnsstemning i mer enn to uker i strekk:

  • Tristhet
  • Dårlig konsentrasjon og hukommelse
  • Unnvikende og tilbaketrekkende oppførsel
  • Irritabilitet og ukontrollert oppførsel
  • Barn som unngår sosiale situasjoner og har et tiltagende lavt aktivitetsnivå
  • Skifter miljø – bytter vennekrets plutselig eller dropper omgang med venner
  • Uteblir fra skole og aktiviteter – skulker og har manglende eller usannsynlige forklaringer
  • Dårlig struktur i hverdagen – problemer med å organisere seg og planlegge
  • Stadige fysiske smerter som for eksempel vondt i magen eller hodepine
  • Dårlig søvnmønster og uheldig døgnrytme
  • Spiser for mye eller for lite og får store vektsvingninger
  • Tydelig mangelfull oppfølging av voksenpersoner

Redd Barna har fem tips til inkludering.

1.Lytt til barn

Barn og unge vet best hva som foregår i sin egen fritid, og de har ofte god kjennskap til hvem som ikke deltar og hvorfor. De har gode forslag til hva som bør gjøres for at flere skal få være med. Spør og lytt til barn i ditt nærmiljø, enten det er i klasserommet, i idretts- eller fritidsklubben eller rundt middagsbordet.

2. Snakk om inkludering

Snakk med både barn og andre voksne om viktigheten av at alle barn får delta. Foreslå inkludering som tema på foreldremøter og snakk med treneren. Sammen kan dere utvikle rutiner og retningslinjer for eksempel for hvor mange turer eller cuper laget skal reise på, eller hvilket utstyr barna skal bruke. Sjekk allemed.no hvis du trenger hjelp til å tilrettelegge for en slik samtale.

3. Sørg for at alle blir invitert

Det kan være vondt å aldri bli spurt om å være med hjem eller ikke å bli invitert i bursdag. Snakk med andre voksne om hvordan alle kan inkluderes, og vær tydelig overfor barna på hva dere blir enige om. Foreslå fellesbursdag, vennegrupper, klassefest i gymsalen eller å være med på gratis aktiviteter på biblioteket. Sørg for at aktivitetene er tilpasset barns behov og funksjonsevne, slik at alle barn faktisk har mulighet til å være med.

4. Hold kostnader og utstyrspress nede

Foreslå aktiviteter som ikke koster så mye. Alle foreldre bør få informasjon om støtteordninger og låneordninger som dekker kontingent, reiser og utstyr. Ta med flere i bilen eller arranger fellestransport til aktiviteter. Kan laget eller foreningen ha en byttekrok eller arrangere byttedag? Hva med innsamling av tomflasker, varetelling i butikk, loppemarked eller loddsalg? Tenk kreativt!

5. Vær en rollemodell

Vi voksne har et stort ansvar for å skape et godt oppvekstmiljø. Barn ser og hører hva voksne gjør og sier, og holdninger hos barn gjenspeiler ofte voksnes holdninger. Hvordan er vi mot andre? Snakker vi med dem som står alene? Inviterer vi dem vi ikke kjenner så godt? Og hvordan snakker vi om andre rundt middagsbordet? Gå foran som et godt eksempel.

 Fritidserklæringen har som mål at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Det er bred enighet om erklæringen, som er signert av statsministeren i 2022. En rekke kommuner, kunst- og kulturaktører, idrettslag, fritidsklubber samt frivillige og ideelle organisasjoner arbeider godt med å inkludere barn og ungdom i sine tilbud, men fremdeles opplever mange barn barrierer for å komme ut i aktivitet.

ALLEMED er en arbeidsmodell og et gratis nasjonalt verktøy som skal gjøre det lettere for deg å inkludere alle barn og unge i fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Her ligger det mange tips og råd om hvordan man som voksen kan involvere seg for å få flest mulig med og hva man burde tenke på.

Dersom du jobber med å planlegge kommunale tilbud, vil Bufdirs ressursside være nyttig.

Når er man fattig?

Absolutt fattigdom handler om å mangle helt essensielle ting i livet. Det handler om å leve på et eksistensminimum og kanskje mangle penger til mat, klær og bolig. I et land som Norge, hvor den generelle levestandarden er høy, forstås fattigdom som et relativt fenomen. Det handler om å ikke ha råd til å delta på lik linje med andre, eller om å ikke føle at det som er normalt for andre er tilgjengelig for deg. Relativ fattigdom handler altså ikke nødvendigvis om materielle mangler og fysisk overlevelse. Det handler for de aller fleste om å mangle ressurser og å ikke oppleve at man har samme muligheter som folk flest.

Er du fattig i Norge har du sosiale og materielle levekår som gir lavere levestandard og færre muligheter til å benytte tilbudene innenfor utdanning, fritid og arbeid. Barnefattigdom gir også økt risiko for blant annet utenforskap, manglende deltakelse, ekskludering og ulike sosiale og helsemessige problemer, i tillegg til at rent materielle behov ikke alltid blir dekket. Barna som vokser opp i familier med en vanskelig økonomisk situasjon har økt risiko for å selv få økonomiske vanskeligheter når de blir voksne. Dette kalles generasjonsoverføring av fattigdom.

Det er noen områder som peker seg ut som spesielt utsatte for barn som lever i knapphet:

Helse

Det er en tydelig sammenheng mellom familiens inntektsnivå og barnas psykiske og fysiske helse. Barn i fattige familier har større risiko for både fysiske og psykiske helseplager på kort og lang sikt. Barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav inntekt er overrepresentert når det gjelder helseproblemer som for eksempel astma, allergi, eksem, hodepine, magesmerter og ryggsmerter.

Barn i familier med dårlig økonomi kan oppleve stor grad av bekymring og stress som påvirker hverdagen deres på ulike måter, og vi finner sosiale ulikheter i opplevelsen av mestring, sosial støtte, stress og ensomhet. Med dårlig økonomi kommer bekymring både for foreldre og barn som i sum påvirker helsa negativt.

Det er en statistisk sammenheng mellom vanskelig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn, som atferdsproblemer, hyperaktivitet, følelsesmessige problemer, søvnproblemer og problemer knyttet til samhandling med jevnaldrende. Dette er komplekse sammenhenger vi som medmennesker stort sett ikke kan etablere, men det er viktig å huske at bak slike tegn kan det ligge utfordringer vi kan bidra til å dempe.

Kilde: Bufdir.no

Fritidsaktiviteter og sosiale nettverk

Barn i fattige familier deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre. Da går de glipp av verdifulle fritidsarenaer som kan bidra til å styrke og danne vennskap og fellesskap. Tilgang til sosiale arenaer gir struktur i hverdagen, og det å holde seg i aktivitet både fysisk og sosialt er svært verdifullt for den psykiske helsa. Det er ingen tvil om at aktivitet og psykisk helse henger sammen, noe som blant annet kan ses i sammenheng med at de aktive er mindre ensomme. Aktiviteter bidrar til å styrke sosiale bånd og motvirker utenforskap og ekskludering.

Regelmessig fysisk aktivitet gir økt livskvalitet for alle, og for ungdom kan det være spesielt viktig som en del av hverdagsstrukturen og som en arena for fellesskap og variasjon. Trening utløser endorfiner som øker velvære og reduserer stress og kan også gi bedre hukommelse, læring, søvn, humør og færre psykiske plager samtidig som det gir energi og reduserer stress. Fysisk aktivitet kan videre gi økt mestring, vitalitet og overskudd. Det kan også få tankene dine over på et mer positivt spor og dempe effektene av å leve i knapphet. Det er derfor svært viktig at det finnes lavterskel aktivitetsarenaer som er åpne for alle der det ikke koster penger å delta. Da vil også de som er i størst risiko for negativ psykisk helseutvikling enklere få tilgang på den aktiviteten vi vet har stor nytte og bidrar til økt livskvalitet.

Alle trenger noe meningsfylt å gå til, men for mange kan det være både vanskelig og ressurskrevende å finne fram til tilbud fra det offentlige og frivillig sektor. Mange steder finnes en rekke ordninger og tiltak for å øke deltakelse blant barn og unge, som for eksempel åpen hall, utlånsboder og fritidskort. Det er viktig at informasjonen om disse tilbudene når frem til alle som trenger den for å motvirke at liten kjennskap til eller lav tillit til tilbudene kommer i veien for deltakelse.

Har du lav språkforståelse skriftlig og/eller muntlig, lav tillit til tjenester, lite eller dårlig nettverk, systemskepsis eller dårlig systemforståelse vil du være spesielt faresonen for å ikke få barna dine med på aktiviteter. Dersom du har dårlig råd og aktivitetene i tillegg koster penger blir dette en svært krevende kombinasjon. De av oss som har mulighet til å holde av en ekstra plass i bilen for å kjøre til aktiviteter eller som hjelper å navigere i tilbud og muligheter vil ha mulighet til å utgjøre en svært stor forskjell for barna i disse familiene.

Blir meldinger sjeldent eller aldri besvart? Barna uteblir fra aktiviteten eller er en av få som ikke blir påmeldt fra et miljø i for eksempel klassen? Er utstyret dårlig eller mangelfullt? Ser du ofte barnet vandre rundt uten mål og mening?

Bolig og lokalmiljø

Barn i familier med lav inntekt bor ofte trangere enn andre og leier oftere bolig. Boforhold kan ha stor betydning for livskvalitet, og er en viktig levekårsfaktor. Utforming, standard og forhold knyttet til eie eller leie spiller inn i opplevelsen i hvorvidt man opplever hjemmet sitt som kilde til tilhørighet, trygghet og avslapning eller til utrygghet, uro og helseproblemer. Trange og slitte boliger kan blant annet gjøre det vanskelig for barn å få ro, hvile, utfolde seg gjøre lekser eller invitere noen hjem. I enkelte områder må foreldre operere med utetid – barn opplever å ikke få lov å komme hjem før småsøsken har lagt seg. Dette er barn med et kontinuerlig behov for trygge møteplasser med meningsfylt innhold.

Noen av barnefamiliene som ikke eier egen bolig flytter mye, og vil oftere oppleve bytte av skole og nærmiljø. Barnefamilier i kommunale leieboliger har generelt en langt dårligere bostandard og opplever flere problemer med støy og fukt, trekk og kulde, og lavere materiell standard. Slike synlige tegn på fattigdom vil ofte oppleves som skambelagte i tillegg til de praktiske og helsemessige konsekvensene dårlige boforhold kan få for det enkelte barn.

Trangboddhet kan være skadelig, og listen over problemer for barn er lang og omfatter psykisk uhelse, tilbaketrekning som respons på mye påtvungent sosialt samvær, høyt blodtrykk og konflikter i familien som følge av forhøyet familiestress. For barn med dårlige boforhold er det derfor ekstra viktig at det finnes møteplasser og tilbud utenfor huset slik at barn og unge kan få pauser, frivillig sosial omgang og tilgang på selvvalgte aktiviteter.

Skole

Skolen skal motvirke at fattigdom går i arv ved å blant annet gi alle like muligheter til utdanning. Veien til god jobb og stabil inntekt er langt lettere med utdannelse og kvalifikasjoner. I praksis kan det være vanskelig for barn i fattige familier å fullføre utdanning. Enkelte har ikke med seg et fokus på utdanning fra familiekulturen og blir ikke oppmuntret til skolegang, andre mangler tilrettelegging som ro, plass, tid og oppfølging i hjemmet, mens andre igjen vil oppleve at de bærer med seg bekymring for både foreldrene og seg selv, som kan medføre konsentrasjonsvansker og svakere skoleresultater. Fattigdom kan påvirke den sosiale inkluderingen på skolen, og hvis barna prøver å hemmeligholde manglene vil de naturlig trekke seg fra arenaer der de må ha økonomisk eller praktisk bistand for å kunne delta. Hemmeligheter og løgner er tunge å bære for alle, også barn. Økonomisk status påvirker elevers relasjoner til lærer, medelever og gjør elevene mer utsatt for mobbing.

Mobbing og ekskludering

Mobbing og ekskludering påvirker den psykiske helsa. Det er skolens ansvar etter § 9a i Opplæringsloven å sørge for at eleven har et godt og trygt skolemiljø. Skolen har en viktig rolle i oppfølgingen av elever som har vært eller blir utsatt for mobbing.

Her er en liste over mulige kjennetegn på at noe er galt:

  • Vil ikke gå på skolen eller i barnehagen
  • Er redd for å gå til og fra skolen
  • Går omveier til og fra skolen
  • Mister eller har ødelagte bøker, leker eller klær
  • Unngår venner og andre barn
  • Blir fort sint
  • Mister selvtillit
  • Har mye vondt i magen eller hodet
  • Sliter med å sove
  • Har sår, skrammer og blåmerker

Skoler og barnehager skal jobbe systematisk og ta en aktiv rolle for å hjelpe elever med psykiske vansker. Det innebærer blant annet å:

  • bygge trygge og inkluderende fellesskap rundt barna
  • tilpasse lek og læringsaktiviteter til barnets forutsetninger og behov
  • ha et internt system for å drøfte og finne løsninger på utfordringer i fellesskap
  • følge opp for å vurdere om løsningene virker og eventuelt gjennomføre forbedringer

Kilde: Helsedirektoratet

Inkluderende voksne forebygger mobbing

Inkluderende voksne forebygger mobbing både på skolen og i fritiden. Foreldreutvalget for grunnopplæringen har gode tips og råd til hvordan man sammen kan skape en mer inkluderende skole:

  • Selv om ingen barn er like, er alle like mye verdt
  • Vis at du ser og hører barnet
  • Bli kjent og inkluder andre foreldre og barn i klassen
  • Inkludering er et samarbeid mellom hjem og skole
  • Opprett god dialog med læreren
  • Vær engasjert og interessert i skolehverdagen
  • Vær et forbilde og snakk positivt om andre
  • Ha felles regler og ikke aksepter at noen holdes utenfor
  • Husk at ditt barn også kan plage andre
  • Kontakt skolen om du er urolig for eget eller andres barn
  • Snakk med barna om nettvett og kloke valg på skjerm

Foreldreutvalget for grunnopplæringen har tre enkle råd til foreldrene for en inkluderende praksis:

  • Ta initiativ til å bli kjent med de andre foreldrene i klassen til barnet ditt.
  • Spør om nyankomne trenger hjelp, f.eks. til skyss til fritidsaktiviteter eller til å organisere en enkel bursdagsfeiring.
  • Inviter til felles lek eller aktivitet, f.eks. i skolegården, i nærområdet, ute i skog og mark eller i eget hjem.

Ferietilbud

Det er viktig for barn å utvikle ferdigheter og få nye opplevelser. Det finnes en rekke ferietilbud der du kan delta på turer eller aktiviteter som gir barn og unge noe å snakke om etter ferien.

Fritidstilbud

Terskelen for deltakelse skal være lav, og det vil ofte finnes muligheter for å få subsidiert eller gratis plass på aktiviteten. Tilbud om organiserte fritidsaktiviteter skal legge til rette for inkludering av unge fra ressurssvake hjem, og selv om ikke ordningene blir reklamert betyr det ikke at de ikke finnes.

Utlånssentraler

Utstyrssentralene låner ut utstyr og organiseres på ulike måter. De driftes av kommuner, lag og foreninger, og noen kommuner har valgt å knytte seg til BUA. Videre skal kommunenes hjemmesider skal ha informasjon om tilbudene.

Økonomisk støtte

Det er et mål å bidra til at barn og unge inkluderes i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter, og ulike løsninger innrettet mot den enkelte har vært og blir utprøvd som for eksempel fritidskort, aktivitetskort. Det finnes også en rekke tilskuddsordninger kommuner og frivilligheten kan søke på.

ALLEMED er en arbeidsmodell og et gratis nasjonalt verktøy som skal gjøre det lettere for deg å inkludere alle barn og unge i fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Her finnes det kart over inkluderende fritid og hva som finnes i den enkelte kommune https://inkluderendefritid.no/, ulike tips og råd og verktøy for alle som skal jobbe med å utvikle fritidstilbud og økt deltakelse.

Jobber du med barnefattigdom og kommunale tilbud?

Her er noen nyttige lenker:

https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/fattigdom___veileder_for_tverrsektorielt_arbeid_for_barn_som_lever_i_fattigdom/

For bolig og tjenesteområdet https://www.veiviseren.no/

Kommunal veileder: https://www.ungdomogfritid.no/wp-content/uploads/Kommunal-veileder.pdf

Veivisere i lokale folkehelsetiltak: https://www.helsedirektoratet.no/tema/folkehelsearbeid-i-kommunen

Om Psykisk oppvekst

Psykisk oppvekst er starten på en helhetlig kunnskapsbank som vi i fremtiden håper vil bli nyttig for alle som jobber for, med og rundt barn eller har en spesiell interesse for barns oppvekstsvilkår og utvikling.