INNLEGG
Du rekker knapt inn døra før du blir utskrevet fra DPS (distriktspsykiatrisk senter). Samtidig øker utbetalingen til sykepenger kraftig. Nye tall fra NAV viser at sykefraværet i 2023 økte med 16 prosent fra året før. Det er særlig stort blant folk med psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Som ofte går hånd i hånd. Likevel er nåløyet for å få behandling ved DPS svært trangt. Du skal bokstavelig talt ha en sinnssykt god grunn.
Det har jeg, og er derfor så heldig at jeg for tiden får behandling ved DPS. Der følges jeg opp av en dyktig lege. Enn så lenge. Den første timen informerte hun meg om at oppfølgingen ved DPS er tidsbegrenset. Den samme beskjeden har jeg fått de tidligere gangene jeg har hatt behandling ved DPS.
«En dag er det slutt, så står du der helt aleine,» som Trond Viggo synger. For det finnes ingen sømløs overgang fra DPS til et tilbud utenfor.
De siste tre årene har jeg hatt fire behandlingsperioder samt en innleggelse på psykiatrisk sengepost. Jeg har blitt en svingdørspasient ved DPS, og hver gang har jeg møtt en ny behandler. Det tar tid å bli kjent med en ukjent terapeut, og siden tiden er verdifull ved DPS, føles det som sløsing å stadig skulle starte på ny. Dette er overhodet ingen kritikk av de ansatte ved DPS. De må følge retningslinjene de jobber under. Når hver behandler får én ny pasient i uka, er det klart at de må kvitte seg med andre. Dette er derimot en kritikk av systemet. Mot manglende midler i psykiatrien. Uendelig mange har rettet liknende kritikk før meg. Men forbedringen uteblir.
Helsenorge skriver at nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus skal gi deg som pasient et behandlingsforløp som er helhetlig og forutsigbart, uten unødvendig ventetid. Det framstår som ønsketekning. Forløpstiden ved DPS for en basis utredning er seks uker. Ved behov for utvidet utredning kan den totale forløpstiden strekke seg til 12 uker. Med et visst slingringsmonn i praksis. Det er selvsagt ikke alle pasienter ved DPS som trenger lenger oppfølging. Men i en undersøkelse svarte psykologer at halvparten av pasientene ikke fikk hyppig nok behandling. En tredjedel sa at pasientene ikke fikk god nok utredning. De måtte avslutte behandlingen for tidlig. Faren for tilbakefall blir da stor. Jeg snakker av erfaring.
Psykolog Arnhild Lauveng skriver i boka I morgen var jeg alltid en løve at det «dessverre ofte er sånn i behandlingssystemene at dersom du gjør som behandlerne sier og blir litte grann bedre, så mister du tilbudet om behandling, selv om du kanskje selv ikke føler deg frisk nok.» Det tror jeg mange kjenner seg igjen i. For å ta meg selv som eksempel: Jeg har en bipolar lidelse. Det er i seg selv ikke synonymt med behov for behandling. Men livet mitt har lenge vært preget av store svingninger. Med støtte av legen ved DPS er jeg nå på god vei til å finne fram til den gylne middelvei, men innser at jeg heller ikke denne gangen kommer til å rekke helt i mål, før timeglasset renner ut. Oppfølging over tid er for mange med meg nøkkelen til et stabilt liv- inkludert arbeidsliv. Ikke behandling til evig tid, men i mange henseende hadde det vært hensiktsmessig at timeglasset kunne snus et par ganger til.
Jeg er takknemlig for oppfølgingen jeg får, og har fått, ved DPS. Men for å være helt ærlig: Det er ikke et sted jeg ønsker å frekventere. I stedet for «vi sees», ville jeg denne gangen aller helst kunne si: «Ha det!». For godt. •
Dette er et leserinnlegg. Meninger og holdninger står for innsenderens regning. Vil du skrive et innlegg? Send til redaksjonen@psykiskhelse.no
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
