– Vanskelig å forutsi risiko
Selvmordstanker er en viktig del av kartleggingen av selvmordsrisiko som alle helsepersonell plikter å utføre når pasienter har psykiske helseutfordringer. I en fersk rapport fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord som ble presentert mandag 8. mai, kommer det fram at bare 24 prosent av de som tok livet sitt i perioden 2019-2020 hadde ytret selvmordstanker da de sist var i kontakt med psykisk helsevern. Blant innlagte pasienter er tallet omtrent det samme.
– Det bekrefter hvor vanskelig og umulig det er å vurdere selvmordsrisko i praksis, sa prosjektleder Fredrik Walby under presentasjonen av rapporten. Han mener tjenestene må tenke bredere og at det må skje endringer på systemnivå.
Høy grad av selvskading
Over halvparten (54 prosent) som tok livet sitt hadde en kjent episode med selvskading. På døgnpost i psykisk helsevern gjaldt dette 60 prosent. Walby ga utrykk av å være overrasket over at tallene var så høye.
Rapporten baserer seg på innrapporterte data fra den delen av helsetjenesten som sist var i kontakt med pasienten. Både generelle selvmord og selvmord som skjer i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er omhandlet.
Tar livet sitt under observasjon
Et særlig fokus ble likevel rettet mot på pasienter under døgnopphold. På ti år, i årene 2010 til 2020 har 268 pasienter tatt sitt eget liv mens de var innlagt under psykisk helsevern.
De fleste, så mange som 80 prosent av disse, var frivillig innlagt. Likevel skjedde to tredjedeler av selvmordene i årene 2018 til 2020 utenfor institusjonen. Enten ved at pasienten hadde rømt eller var på permisjon.
Av de som tok livet sitt inne på avdelingen, var 40 prosent under observasjon på grunn av stor selvmordsfare. De fleste selvmordene skjedde under såkalt intervallobservasjon.
– Er vi så bekymret at vi iverksetter observasjon bør vi i større grad bruke kontinuerlig observasjon, sa Walby.
Selvmordsrisikoen ble vurdert som lav blant de fleste pasientene, både på kort og lang sikt.
Metodene som ble brukt var voldsomme, og rapporten viser stort potensial til forbedring av de fysiske omgivelsene.
Andre punkter fra rapporten:
- Av alle i Norge som døde i selvmord i perioden 2010–2020 var 45 prosent i kontakt med en eller flere av spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus det siste året før selvmord. 36,8 prosent var i kontakt siste 90 dager. Andelen i kontakt var høyere for kvinner enn menn
- Ved siste kontakt hadde 46 prosent symptomer på depressivt stemningsleie, og 40 prosent hadde symptomer på angst eller uro
- Selvmordsraten blant pasienter med minst ett døgnopphold siste år var 3,7 ganger høyere enn blant pasienter med poliklinisk kontakt siste år
- Totalt hadde 52 % et kjent problem med bruk av rusmidler
Under døgnopphold:
- Det var flere menn (58 prosent) enn kvinner (42 prosent) som døde under døgnopphold i psykisk helsevern i perioden 2010–2020. Gjennomsnittsalderen var 46,5 år totalt
- I løpet av den første uken av innleggelsen døde 32 prosent, mens over halvparten døde i løpet av de første 30 dagene
- Det var 58 prosent som hadde en psykiatrisk sykehistorie over 5 år og svært få hadde en sykehistorie på under en måned
Har du behov for å snakke med noen om selvmordstanker? Mental Helses hjelpetelefon er åpen hele døgnet. 116 123
