Tvang: Vil endre loven

REYKJAVIK: – Vi har ikke fullstendig oversikt, men det skjer kanskje om lag 120 tvangsinnleggelser i året på Island, ofte med politi, forteller Anna Olafsdottir. Hun er generalsekretær i organisasjonen Geðhjálp, som direkte oversatt betyr Psykisk hjelp, og som har ca 3000 medlemmer. De jobber for å bedre psykisk helsevern, styrke menneskerettighetene og minske diskriminering og stigmatisering av personer med psykiske lidelser og deres pårørende. – Mange forteller om vold, overgrep og tvang ved innleggelser. Omtrent 70 ganger i året blir personer umyndiggjort, men dette er usikre tall, understreker Anna Olafsdottir.

Islandsk psykiatri har ikke beltesenger, det er ikke lov å binde syke personer fast til sengen. Det betyr ikke at det ikke er tvangsbehandling eller -medisinering. Dersom man er sinnssyk, eller oppfører seg som om man er sinnssyk, kan man fratas den rettslige råderetten over seg selv. Dette må avgjøres av en dommer. Deretter kan man behandles mot sin vilje. Denne loven er fra 1997. –­ Vi jobber med å få innført en slik forhånds­erklæring som Ágúst Steinarsson snakker om, forteller Anna Olafsadott. Ifølge psykiater Halldóra Jónsdóttir er omtrent like mange pasienter tvangsinnlagt på psykiatriske avdelinger på Island som i andre nordiske land, 25 til 30 prosent av dem som er innlagt. Man bruker også omtrent like mye antipsykotiske legemidler her som ellers i Norden.

– Det er dessverre mange som forteller at de er behandlet mot sin vilje med legemidler, sier Anna Olafsdottir. – Særlig gjør det inntrykk når unge forteller. For kort tid siden kom en ung kvinne på 23 år hit og fortalte at hun hadde blitt holdt tilbake i tre måneder og tvangsmedisinert. Dette er det 21. århundre. Vi spør ikke, vi snakker ikke, vi bruker makt! Fem menn holdt denne kvinnen fast. Dette produserer traumer, opplevelsen vil plage henne lenge.

FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, er signert, men ikke ratifisert på Island. Det vil si at den er ikke inn­arbeidet i islandsk lov. – Vi prøver å få endret loven. Min mening er at vi bør gjøre alt vi kan for å redusere tvangsbehandling. Det bør være et kriterium at man representerer en fare for seg selv eller andre. Å ta friheten fra en person er en alvorlig handling. Anna Olafsdottir bekrefter også stort sett Ágúst Steinarssons inntrykk av fordommer internt i helse­vesenet. – Mange ansatte trenger mer informasjon om psykiske lidelser, sier hun.

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.