Close Menu

Tvang: – Ved et veiskille

– Leger, sykehus og fylkesmenn må begrunne hvordan lovens krav om stor sannsynlighet for bedring er oppfylt, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.
– Tvangsmedisinering er et av de mest alvorlige inngrep i en persons integritet som gjøres, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. To av vedtakene om tvangsmedisinering av Marius er gjennomgått av klageinstansen, og ombudsmannen har erklært dem for ulovlige. – Hvordan kan slikt pågå i flere år? – For det første er det ikke enkelt å være pasient og benytte seg av klagemulighetene som fins. Man har ikke så mye energi eller overskudd når man er tvangsmedisinert. Dernest kan det skje fordi fylkesmannen ikke har gått inn i lovens krav, men bare basert seg på redegjørelsene fra behandlingsinstitusjonen. Dette er ikke bra. Lovens vilkår er at det skal være en stor grad av sannsynlighet for at pasienten blir bedre av denne medisineringen, sier Falkanger.

Pågått lenge

Fylkesmannen i Oslo og Viken (tidligere Oslo og Akershus) skriver i sin begrunnelse for å opprettholde tvangsvedtaket at stor grad av sannsynlighet ikke er det samme som over 50 prosents sjanse for bedring. Dette har sivilombudsmannen reagert på og i etterkant har også Helsedirektoratet sendt brev til alle fylkesmennene hvor de presiserer at «stor» betyr mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså mer enn 50 prosent. – Vil det si at det har pågått ulovlig tvangsmedisinering av mange personer lenge? – Ja, i hvert fall i den forstand at vedtakene ikke er begrunnet i henhold til lovens krav, til dels som følge av en uriktig forståelse av lovens regler. Behandlingsmiljøet må ta tak i dette nå, vi er ved et veiskille.
Portrett av sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

PÅGÅTT LENGE

– Behandlingsmiljøet må ta tak i vedtak om tvangsmedisinering som ikke er begrunnet i henhold til lovens krav, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. (Foto: Mona Ødegård )

Vet ikke om det hjelper

Psykiater Trond Aarre skrev nylig i en kronikk hvor han viste til sivilombudsmannens uttalelse. Aarre skriver at med den kunnskapen vi har i dag, er det ikke stor sannsynlighet for at tvangsmedisinering med antipsykotiske legemidler fører til bedring av psykose. – Hvis vi skal ta Aarre på ordet, trekker det grunnen under all tvangsmedisinering ved schizofreni? – Den må i hvert fall begrenses i vesentlig grad. – Hva om behandlingsmiljøer ikke retter seg etter sivilombudsmannens uttalelse? – Da har vi et demokratisk problem. Nesten ingen vedtak om tvangsmedisinering blir omgjort etter klage til fylkesmenn. Avslagene er 96 prosent ifølge Helsedirektoratet. - Det er også mitt inntrykk, og vi ser at vedtakene i klageinstansen ofte ikke er tilstrekkelig begrunnet, derfor er dette bekymringsfullt, sier Falkanger. Han legger til at selv om ganske få klager over avslag videre til Sivilombudsmannen, betyr ikke det at generelt er få slike saker. For tiden jobber ombudsmannen med en sak til om sannsynlighet for bedring.

Bøte på urett

I brev til Fylkesmannen i Viken skriver sivilombudsmannen at Fylkesmannen bør be Marius om unnskyldning og i tillegg hvordan det kan «bøtes på den urett som er begått». – Hva mener du med «bøte på» – Det er det opp til fylkesmannen å vurdere. – Er det nok med en unnskyldning? – Som minimum må det en skikkelig, velbegrunnet unnskyldning til. Om det skal gjøres noe mer, vil jeg ikke ha noen mening om foreløpig. Ombudsmannens behandling skal komme i etterkant, forvaltningen skal først få anledning til å rydde opp selv, og det har jeg bedt om at de gjør. Når de har gjort det, kan pasienter som er misfornøyd med det forvaltningen gjør bringe saken inn på nytt hit.
Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!