– Sjansen for å lykkes er større med trygghet enn med frykt

Psykologspesialisten og grunnleggeren av Alternativ til vold var innkalt av bistandsadvokaten til barna, i rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen. Isdal snakket om sin oppfatning av hva vold er, og hvilke ringvirkninger det kan få i en familie. I dette intervjuet utdyper han at vi trenger en bredere forståelse av hva vold er, siden det som oftest får oppmerksomhet er fysisk vold.

– Nesten alltid vil psykisk vold være langt mer viktig og tilstedeværende enn fysisk. Det kan være et mønster av relasjonelle handlinger over tid. Det handler egentlig om en persons behov for å styre og kontrollere familien, så den blir noe personen kan leve med.

– I normalpsykologien ligger kontroll som et behov i oss alle, spesielt når det er snakk om rolleforskjellene mellom barn og foreldre. Men da er spørsmålet om en person lever seg inn i hvordan handlingene virker på andre. Ofte er snakk om grader, sier Isdal. Han påpeker at evnen til mentalisering er avgjørende for om forelderen fungerer normalt, eller nærmer seg et gjennomgående voldelig mønster.

Alle er ikke like ille

Per Isdal er svært anerkjent i arbeidet med vold i nære relasjoner. Han er slått til ridder av St. Olavs orden for innsatsen i organisasjonen Alternativ til vold, som han startet i 1987.

– I en rettssak som den vi er vitne til nå, kommer det fram at det er et klima med mye kjefting i familien, også fra barna mot forelderen. Hvordan skal vi forstå det?

– Hvis man sier at alle er like ille, så er det gjerne ikke virkeligheten. Det er en viktig forskjell på om en voksen, mektig person sier noe, eller et barn. Barn lærer av måten foreldrene snakker på til andre, og til dem, sier Isdal og fortsetter:

– Litt banalt sagt, så har det mye med sosial arv å gjøre. Hvordan vi er kjærester, ektefeller og foreldre, preges av våre modeller. Vi er tilbøyelige til å gjenta mønstre vi er vokst opp i. Det betyr ikke at alle som utøver vold eller holder et regime med dominerende handlinger over tid, selv har vært utsatt for vold. Så enkelt er det ikke.

– Er det vanlig at barn tar igjen mot foreldrene?

– Barn er som små papegøyer og bruker de samme ordene og reaksjonsformene som de hører og ser, sier psykologen og kommer med et eksempel fra skolen: En liten, seksårig jente blir bedt av en eldre kvinne om å gjøre noe. Svaret kommer: «Jeg vil ikke høre på deg, din h…s gamle f…kjerring».

Det har hun utvilsomt plukket opp et sted.

– Foreldrene viser hva reglene er i familien. Barnet kan komme til å be en forelder holde kjeft, men ikke nødvendigvis til den som pleier å si «hold kjeft». Men heller til den andre forelderen. Eller det kommer ut andre steder.

Sport og vold

I debatten rundt rettssaken og Ingebrigtsen-familien har det kommet fram holdninger om at det kan være en røff omgangstone i idrettsmiljøer, og at det er noe en må tåle hvis en vil nå høye mål. Per Isdal er kritisk den synsvinkelen:

– Jeg tror dessverre det er holdninger i noen idretter om at aggresjon og krenkelser er bra og nødvendige. Jeg tror det tillates mer enn det bør. Friidrett vet jeg lite om, men jeg tenker på fotball. I mange sporter er det skadelig å være aggressiv.  For eksempel vet gode boksere vet at de ikke kan være aggressive, da mister de fokus.

Psykologen utdyper:

– Problemet er at når det utvikler seg en form for aggressivitetskultur innenfor en idrett, så blir det også en form for tabu å si at «dette synes jeg er vold». Fordi det ligger et krav der om at man skal tåle det.

– I noen idretter er det viktig å være lett og mager, og enkelte utvikler spiseforstyrrelser. Noen får høre at de er for tjukke – er det en type vold?

– Det er et vanskelig spørsmål. Der det å vinne betyr mye, blir det lavere terskler for hensynsløshet. Da er det spørsmål om ting blir tatt opp på en respektfull måte, eller ved å påføre skam. Hvis man i ettertid ser at dette har blitt skyldpåførende og skampåførende, så kan man kalle det en form for psykisk vold. Det er problematisk når en idrett skaper masse tapere for å få fram vinnere. Hvor mange sjeler er vi villige til å skade for å få vinnere? Både i livet og idretten bør man være respektfulle og hensynsfulle.

– Er det noen som motiveres av pisk og kjeft?

– Ja, men det er noe komplekst med det. Kanskje en utøver ikke ville blitt olympisk mester uten psykisk vold. Men heller et menneske som har det godt med seg selv og andre, sier han og minner oss om friidrettsstjernen Patrick Sjöberg, som skrev en bok om hvordan han ble misbrukt av treneren sin som også var hans stefar. I mange år håpet han at den mørke hemmeligheten aldri ville komme ut. Men i voksen alder, etter at stefaren var død, valgte han å fortelle om det, og siden har han engasjert seg sterk mot seksuelle overgrep i idretten.

Mestring

Per Isdal sier det er viktig å se på hvordan barn søker å mestre de omgivelsene de er prisgitt:

– Noen barn som lever i vold mestrer ved å få seks i alle fag. Andre mestrer ved å få konsentrasjonsproblemer, tenke at de er dumme og redusere ambisjoner – som for å bevise at voldsutøveren har rett. For noen skaper det resultater, men til hvilken pris?

– Frykt er også dessverre også en form for motivasjon. Men sjansen for å lykkes er større med trygghet enn frykt. Fordi enkeltpersoner gjør det bra, kan man tro frykt er fornuftig, men her er forskningen tydelig, sier psykologen.

Ifølge Per Isdal er det ingen forskningsresultater som tyder på at aggresjon er effektiv pedagogikk på gruppenivå. Massiv forskning om barn som har opplevd straff, krenkelser og aggresjon, viser at de i gjennomsnitt får 5 færre poeng i IQ-tester enn tryggere barn. De får dårligere skoleresultater og lavere lønn.

– Hvis man som barn er vokst opp i et voldelig klima og preges av det i voksen alder – hvordan kan man bryte et sånt mønster i sin egen familie?

– Det er en psykologisk prosess. Først må du våge å erkjenne det du har opplevd, og bruke et tydelig språk om det. Så må du plassere ansvar der det hører hjemme. Det er utrolig vanskelig fordi vi føler lojalitet og er glade i foreldrene våre. Vi vil dem ikke vondt. Å plassere ansvar er ikke det samme som å si at foreldrene er onde, men det er å bryte tabuet og være åpen om det. Altfor mange går og bærer på skam. Hvis du erkjenner opplevelsene, så er det mulig å bryte.

Voldsarven

Alternativ til vold har utviklet en metode og et kurs som heter Bryt voldsarven og som tilbys gratis over hele landet, gjennom alle som jobber direkte med barn og familier.

– Kurset er for foreldre som har vokst opp med vold i sin familie, og som ønsker å ikke føre den videre på sine barn. Vi møter mange foreldre som er engstelige for dette. Noen er så redde at de velger å ikke få barn. En del av kurset handler om å forstå barn og lese deres følelser og behov.

Metoden er basert på forskning om hva man vet kan stoppe vold. For det er tre-fire ganger så høy risiko for å selv bli voldelig, om en har vokst opp med vold.  Det finnes også en versjon av kurset for personer mellom 16 og 24 år, som ønsker å legge voldsoppveksten bak seg.

– Vi vet at det er noen som ikke fører volden videre, og vi vet hva de har gjort, som har gjort at de har brutt mønsteret. Jeg er egentlig utrolig positiv til at det går an å bryte den arven, legge bak deg, og ikke prege deg og ditt foreldreskap og kjærlighet resten av livet, sier Isdal og fortsetter:

– Volden blir ikke borte av seg selv. Påfallende mange foreldre som har vært voldelige, har bestemt seg for at de aldri skal bli som mammaen eller pappaen sin. Da er det noen psykologiske mekanismer som vi kan hjelpe til med.

– Det må innebære en enorm kostnad ved å gå mot foreldrene i en rettssak?

– Ja, og dessverre er det ingen vinnere i Ingebrigtsen-saken. Man er glad i sine foreldre, selv de som har vært voldelige. •