Provosert av «fattigdomslykke»

Ragnhild Bang Nes er psykolog, ansatt på Folke­helseinstituttet og har i en årrekke forsket på hva som gir oss glede i hverdagen. Mange steder omtales hun som «lykkeforsker».  Selv snakker hun helst om hverdagsglede eller livskvalitet. Den kan variere i ulike perioder i livet, men er ofte dårligere om man syk, ensom eller i en krise. 

– Hvis du ikke har råd til å la barna dine gå i
bursdager eller på idrett, eller har penger til pålegg på brødet, er det vanskelig å være lykkelig, sier Nes. Hun er hjemme i stuen, det vil si på hjemmekontoret i Asker utenfor Oslo. En grå og svart hund går rundt og sjekker litt her og der før han legger seg i sofaen. 

– En ren pengeoverføring kan noen ganger gi bedre resultat enn psykoterapi, fortsetter Nes. 

– Å være i en økonomisk krise er en så stor belastning at det er vanskelig å få til en god terapeutisk allianse. Penger gir lykke i form av handlefrihet og frikjøp fra en del belastninger, ikke minst utrygghet. Hvis du har mistet jobben og lurer på om du må flytte, er det vanskelig å bedre den psykiske helsen din. 

Lavest i sentrum

Livskvalitet kan måles, og det blir gjort nokså ofte. Den siste målingen Folkehelseinstituttet gjorde var i Agder, Nordland, Oslo og Vestland fylker, i november og desember i fjor. Til tross for at det snart var jul, var resultatet nedslående.

– Vi ble overrasket over at målingen viste så lave tall. Det var de laveste tallene i Norge på ti år. I 2019 viste en måling at 16 prosent opplevde dårlig livskvalitet, i dag er tallet 24–25 prosent. I den siste målingen svarte aleneboende studenter og personer som bor i sentrum av Oslo og Bergen at de hadde dårlig livskvalitet.

– Har det med nedstengning å gjøre?

– Det er trolig. Mange som trives med en urban livsstil bor nettopp i sentrum, ofte alene, og smitteverntiltakene har vært strengere og mer langvarige der. Tallene på Grünerløkka i Oslo var verst. Mange som hadde det vanskelig fra før, hadde det fortsatt dårlig i nedstengningen, men nedgangen i livskvalitet er klar for mange av dem som hadde det godt fra før. Forskjellene i livskvalitet ser ut til å være mindre akkurat nå. Nedgangen i livskvalitet i fjor vår var også størst for rike ungdommer.

Forbruk trekker ned

Lykke – eller livskvalitet – måles også internasjonalt. Norge har lenge ligget høyt på Verdens helseorganisasjons (WHO) oversikt, men nå ligger vi lenger ned på listen.

– Det kan skyldes flere ting, at ulikhetene har vokst, andelen som lever med lavinntekt er større og arbeidsplassene er mindre trygge.

WHO regner nå også inn forbruk av klodens ressurser.

– Forbruk og materialisme er også en lykketyv, mens såkalt pro environmental atferd ofte hever livskvaliteten. Mange opplever mening i å leve i tråd med sine verdier, og det ser ut til at flertallet foretrekker å leve i pakt med verdier fremfor å ha en høy inntekt og statusobjekter.

– Vi har ulike verdier, men i alle kulturer holdes medmenneskelighet, omsorg og respekt høyt. Veldig mange prioriterer at familien har det bra, heller enn å være lykkelig selv. En undersøkelse blant 19 000 østfoldinger viste at for 86 prosent var familiens ve og vel viktig. 25 prosent mente at det er veldig viktig å se bra ut, 37 prosent at god råd er viktig.

Å plante lykke

Ett av kapitlene handler om natur, om å kjenne stillhet, lytte til lyden av sildrende vann og ta inn inntrykk fra skogen. Også forfatteren selv forteller om sin glede over et minidrivhus med chilifrø og plantejord, hun kaller det å plante lykke. På en glassveranda ved siden av stuen til Ragnhild Bang Nes står potteplantene fra i fjor. De har ikke tålt vinteren.

– Nå er det tid for å plante på nytt. Det er en flott opplevelse få det til å gro i vinduskarmen, å luke i et bed eller beskjære en busk.

– Det kan være vanskelig å komme seg ut hvis man er nedstemt eller deprimert?

– Ja, det er depresjonens natur. Man kan starte bare med å flytte føttene. Forskning viser at det er terapi bare å sitte i en hage, man trenger ikke nødvendigvis så mye aktivitet. Bare å sitte og observere naturen har effekt.

Holde ut hverdagen

Livshendelser og hverdagsøyeblikk påvirker oss hele tiden, skriver hun i boken. Kortvarige lykkeopplevelser, som kanskje er det mange forbinder mest med «lykke» er kanskje ikke alt, men likevel viktig, forteller Nes.

– Slike øyeblikk demper stressreaksjoner i kroppen. Det er mye å bekymre seg for i livet, og belastninger som sykdom og konflikter rammer de fleste. Man må være tøff for å tåle livet. De korte lykkeopplevelsene styrker oss og hjelper oss med å holde ut hverdagen.

Mange av rådene handler om å gripe anledninger og om å gjøre lykketyver om til lykkekilder. Selv om man kan trene på å bli mer bevisst på lykken i det små, som lukten av kaffe, synet av vakre planter eller lyden av god musikk, understreker Ragnhild Bang Nes at lykke ikke bare er en individuell øvelse, men også politiske valg.

– Gener og personlighet spiller en rolle for humøret vårt, men betingelsene er også helt sentrale. Om vi tenker at enhver er sin egen lykkes smed, blir det ikke så viktig med politiske tiltak. Da trenger ikke politikere tenke på om man har trygge nabolag, en park i nærheten, eller om det er stor avstand mellom fattige og rike. Det er derfor jeg ikke bruker lykkebegrepet så mye, for mange signaliserer det en indre, subjektiv følelse. Livskvalitet er et usexy ord, men å få et godt liv handler om mange ting. Livskvalitetsbegrepet understreker dette og at betingelsene våre er viktige. Vi trenger en folkehelsepolitikk som legger til rette for å leve livene våre best mulig.

«Bli lykkeligere på 31 dager» er undertittelen på boken.

– Men boken din handler om diverse ting den enkelte kan gjøre selv?

– Det satt langt inne å skrive en så individorientert bok. Men det er verdifullt å gjøre forskningen nyttig for andre. Det er godt for alle å ha en verktøykasse for å skape mer mening og glede i egen hverdag, sier Ragnhild Bang Nes. •­