– Oksygen i hverdagen

BERGEN: – Dette er ikke et behandlingstilbud, men en arena der vi samles rundt musikkglede i ulike former, sier Elin Sofye Rabbevåg. Hun er musikkterapeut og prosjektleder for MOT82 (Musikk-Oppfølgings-
Tilbud). MOT82 henvender seg til mennesker med
psykiske utfordringer. Men noe av det som kanskje er viktigst for deltakerne – utover hjelpen som musikken gir – er fokuset på friskhet.

Tenner en gnist

– Musikken tenner en gnist hos dem som er med – eller de får gnisten tilbake. Her legger vi til rette for at folk kan komme sammen uten at noen må tenke på prestasjoner. Ellers forbindes jo musikk mye med konkurranse eller underholdning, sier Rabbevåg.

– Her jobber vi med utgangspunkt i at musikk er viktig i hverdagen. Absolutt alle har et forhold til musikk. Det er noe som gjør musikkterapi så unikt. Musikken hjelper deltakerne til å få det bedre med seg selv.

MOT82 har siden oppstart blitt stadig mer populært. Spesielt musikkafeen hver fredag har blitt en kjærkommen arena. Gjennom årene har mange hundre benyttet seg av tilbudet. I år er et nytt tilbud blitt lansert for de yngre, i aldersgruppen 16 til 19 år, MOT82 Ung.

Rabbevåg mener at det er viktig at det finnes et slik lavterskeltilbud – og at MOT82 fremstår som et fritidstilbud og ikke et behandlingstilbud. Samtidig understreker hun at tilbudet handler om psykisk helse for dem som synes livet er ekstra tungt.

– Musikken blir et pusterom, et sted hvor man kan legge vekk det vanskelige for en stund og bare være til stede i nuet.

Oksygen i hverdagen

Akkurat det kan fire deltakere i en låtskrivergruppe se seg helt enig i. Da Psykisk helse møter de fire, er det første gang på mange måneder de kan møtes fysisk. Koronaen har tvunget dem til å holde kontakt og møtes via nettet.

– Å kunne komme sammen som dette og dele musikk, er helt fantastisk. Musikk er oksygen i hverdagen. Jeg oppdaget tidlig at musikk er medisin, jeg skrev min første låt på ungdomsskolen, forteller Linn Kiara Eeg Manuellpillai (38).

– Musikk betyr alt, skyter Renate Hjelvik (39) inn. Både hun og Manuellpillai har vært med siden oppstart av MOT82.

Hjelvik legger til at hun ikke vet hvor hun ville ha vært i dag uten musikken og alt det hun har fått gjennom å være med på det musikkterapeutiske opplegget. Her er det ingen som dømmer hverandre. Alle får være seg selv. De som ikke puster og lever musikk, som hun sier det, forstår ikke hvor viktig det er, spesielt hvis man har ulike psykiske utfordringer.

Manuellpillai nikker gjenkjennende:

– Derfor blir det ofte lite tid med andre venner. Jeg kjeder meg rett og slett med dem. Med musikken finner jeg roen, og det merker både familie og mine nærmeste.

Trygge rammer

Også Lin Beate Martnes (35) gjenkjenner seg i beskrivelsen til de to andre i låtskrivergruppen. Både hun og de andre bruker stemmen, synger, når de lager låter. Stemmen er deres instrument. Men Martnes spiller også gitar ved siden av.

– Det er en sterk motivasjon å kunne skrive og lage låter og på den måten uttrykke seg. Musikken og låtskrivingen er et pustehull for meg. Eller oksygen, som Linn sa det. Låter dukker hele tiden opp. Da tar jeg dem opp på mobilen. Senere setter jeg meg ned og spiller gjennom dem på gitaren.

Céline er helt ny i låtskrivergruppen. Faktisk er det første gang hun møter de andre i gruppen. Hun trekker frem betydningen av å kunne møtes under trygge rammer og ikke minst å ha noen å dele musikken med. Det er nesten så hun begynner å grine, forteller hun, når hun tenker på hvor viktig musikken er blitt for henne.

– Jeg har bare lyst å skrive og spille musikk. Dette er et kjempetilbud, sier hun.

Mye helse for pengene

Opprinnelig brukte prosjektet ungdomsklubben U82 i bydelen Åsane utenfor Bergen som øvings- og samlingslokaler – derav navnet. Men etter åpningen av det nye Åsane kulturhus i vinter flyttet MOT82 inn i helt nye og innbydende lokaler der. Selv om det holder til i Åsane, er det i dag et tilbud til alle i Bergen.

MOT82 ble startet opp som et tidsavgrenset prosjekt, men i 2019 overtok Bergen kommune ansvaret, og det ble et permanent tilbud. Samtidig ble Rabbevåg, som har vært med fra oppstart, fast ansatt som musikkterapeut og leder.

– Hvis du ser rent samfunnsøkonomisk på det, er dette en billig måte å lage et opplegg som kan hjelpe mange. Det er mye helse i å komme sammen om musikk.

Det nye tilbudet til de helt unge i år ble til gjennom støtte på én million kroner fra et legat. Midlene er i hovedsak gått til å ansette en musikkterapeut og to erfaringskonsulenter som jobber sammen med ungdommene. Rabbevåg håper at kommunen vil kunne finne en pott fra neste år slik at tilbudet kan bli et permanent tilbud.

Mellom to stoler

Generelt opplever Rabbevåg at spesielt mange unge voksne tar kontakt. Det er en gruppe Rabbevåg brenner for.

– Det kjennes så bra å kunne hjelpe dem før det bikker, og ikke bare som oppfølging etter at man er innlagt, bemerker hun.

Personer over 25 år detter ofte mellom to stoler, rett og slett fordi det ikke er så mange arenaer der man kan møtes. Men her kan man komme sammen om musikken. Den skaper gleder hos deltaker. Man blir oppløftet, erfarer Rabbevåg.

– Jeg blir overveldet av ressursene som jeg ser deltakerne henter frem. Veldig mange skriver egne låter, sånn som jentene i låtskrivergruppen.

Musikkferdighetene er veldig forskjellige blant dem som benytter tilbudet. Rabbevåg gjør et poeng av at det ikke stilles noen krav. Det er ikke nødvendig å kunne spille et instrument. Nytt av året er en egen lyttegruppe, der deltakerne kommer sammen for å høre på og prate om musikk.

– Jeg har mange utfordringer både fysisk og psykisk. Det ene bringer med seg det andre, men verstingen er vel depresjonen som hele tiden ligger og ulmer under overflaten, sier Linn Kiara Eeg Manuellpillai.

– Men å komme sammen og lage musikk er med på å gjøre hverdagen overkommelig. •