Musikkterapi virker

Vi er i 2019. Musikken har vært med mennesket i så mange år. Musikk forener folk. Å spille musikk diskriminerer ikke. Musikk helbreder. Og jeg var syk. Det er lenge siden nå, men jeg husker det som om det var i går. Jeg var innlagt på lukket avdeling. De tunge dagene kom, de dagene jeg var helt ute av meg, med en liten jævel på skulderen, de dagene var vanskelige. Musikkterapeutene Sigrid og Adrian ga meg et pusterom, der jeg følte mestring og følte at jeg var i en sinnstilstand langt vekk fra sykehusets sterile, hvite vegger og dets strenge rammer. Musikkterapien ble for meg en måte å uttrykke følelser på. Det var en måte å kommunisere på, uten nødvendigvis å bruke ord. Det krevde ikke at jeg måtte være så verbalt sterk, jeg kunne formidle hvordan jeg hadde det på en helt annen måte. I don't want to die, but I ain't keen on living either (Robbie Williams). Jeg ville ikke dø, men var ikke så hypp på å leve heller. Det beskriver ganske godt hvordan jeg hadde det. Musikkterapien var en fin måte å bli kjent med en annen person på (musikkterapeuten), og de hierarkiske forholdene mellom ansatte og innlagte ble på en måte visket litt bort. Musikken kunne på sinte dager være litt røff og hard, mens den på tunge og triste dager, kunne være myk og trøstende. Å være i musikk sammen med andre er å være i nærvær på en helt annen måte. Musikken strømmet ut i fingertuppene, som følelser i mange fasetter. Det rev i hjertet. Sånn var det altså å kjenne på følelser.

Jeg har som sagt tro på at musikk lindrer, og musikkterapi bør være tilgjengelig i hele behandlingsforløpet. Musikkterapi er på ingen måte noen quick-fix, men som ved kjærlighet og empati er det få, om ingen bivirkninger, til forskjell fra for eksempel antipsykotiske legemidler. Alle kan få musikk. Musikk er et universelt språk, et språk selv den sykeste kan forstå. Kanskje ikke nyttig for alle, men for mange. Vi må våge å satse. Våge å gjøre ting annerledes. For det finnes sjelden én fasit, vi mennesker er for komplekse til det. Men vi vet at for mange kan det å få tilgang til andre uttrykksmåter, bety en hel verden. For noen er det fysisk aktivitet, for andre kunst og uttrykk, og for andre igjen kan det være musikk. Musikk er lek, mestring og kreativitet, i skarp kontrast til blant annet beltesenger, tvangsmedisinering og skjerming på rom. Da angsten kom med full styrke, kjentes det på hjertet som om jeg løp i 100 km i timen. Musikken kunne være beroligende, idet pulsen fant takten i den rolige bassen. Angsten forsvant da jeg tok meg sjøl i å synge med, jeg kunne ikke helt teksten, men det virket. Musikkterapi funker! Anne Malerbakken, erfaringsformidler Mustcare kompetansegruppe

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.