MUSIKK
I en krok i en leilighet i en blokk utenfor Oslo står en pc og en mikrofon. Det er komponist Arnt Håkon Ånesens studio. Her lager han bestillingsverk og undervisningsopplegg for elever i komposisjon. Og nå lager han også prosjektet «onlinecomposer.org», som er en blanding av klassisk samtidsmusikk, popmusikk, videoklipp og chatter med personer som følger prosjektet.
I mars kommer tredje sesong, under tittelen «utroskap». De to første sesongene het «Implosive Gay Love» og «Mental Health». Komposisjonene startet som en del av Norsk komponistforenings 100-årsjubileum i 2017. I år får han ikke støtte lenger, men fortsetter med to sesonger til, forteller Ånesen.
Første sesong handler om eksplosiv kjærlighet mellom menn, en kjærlighet som ville ødelegge alt dersom den ikke forble fortrengt. Musikken består av flere lag oppå hverandre, med litt pop, noe udefinerbare lyder og noe avantgarde-aktig orkestermusikk. Videoene som går samtidig med musikken, inneholder blant annet Nord-Koreas diktator Kim Jong-un kryssklippet med unge asiatiske menn som viser hverandre kjærlighet, eller som ser uhyre ulykkelige ut. Sesongene er delt inn i dager, med kapitteloverskrifter. I sesongen om mental helse er dagene blant annet kalt «diagnose», «søvn – mentalt helsebringende», «du og jeg», «skammekroken» og «akseptabel lykke».
SMS-meldinger direkte
– Opplegget er inspirert av tv-serien Skam, forteller Ånesen.
Et sentralt fortellergrep i tv-serien er sms-meldinger mellom hovedpersonene, som kan leses på skjermen. I «Onlinecomposer» er sms-meldinger en del av avsnittene, med den forskjellen at sms-ene publiseres direkte, med en gang de kommer. Meldingene er tilbakemeldinger fra seere om musikken og bildene.
– Jeg har avtalt på forhånd med dem det gjelder. Det var mange som var interessert i å være med og publisere synspunktene sine. De er personlige, men ikke private, sier Ånesen.
Etter første sesong, den om forbudt kjærlighet, fikk Arnt Håkon Ånesen mange meldinger, både positive og hatefulle.
– Man må få mene hva man vil, men uttrykket skremte meg litt. På den andre siden gir hatmeldingene også energi, forteller han.
– Jeg blir kreativ av å drive med dette og se at musikk og bilder kan provosere.
Instagram-kontoen koblet til komposisjonen fikk over 3000 «likes», og nettsidene ble sett av over 9000 personer.
– Man når ikke like mange med tradisjonelle konserter, sier Ånensen og smiler.
Lobotomi og julesang
En av dagene i annen sesong handler om å stole på psykiatrien. Det første vi ser, er en dokumentarfilm om lobotomi, hvor sangen «Deilig er jorden» er lagt på.
– Hva er motivet for musikken her?
– En setning som står lenger nede på siden, er «Christmas is feelings» – julen er følelser. Det er ikke nødvendigvis godt eller dårlig, men det er i alle fall følelser, sier Ånesen.
– Den dagen handler om psykiatri, som er en vitenskap uten egentlig å være det. Litt som en religion. Ting som religionen tidligere påsto var sant, er ikke det i dag. Hvordan er det med antidepressive legemidler i dag, hvordan ser vi på antipsykotiske legemidler i 2050? Det er ikke sikkert at det vi ser i dag, er svaret. Det er enda viktigere innenfor psykisk helse enn andre felt å erkjenne at man ikke vet, sier Ånesen.
En annen av dagene handler om selvmord.
– Det var en vanskelig dag å lage. Da jeg var 16 år, mistet jeg bestevennen min i selvmord. Jeg hadde en tekst til ham, som jeg skulle ha sagt da. Jeg la den ut til elevene mine på videregående og sa at dette er viktig for meg.
– Hvordan reagerte elevene?
– Mange fulgte med på den dagen, og mange fortalte at de opplever andre tabuer, som perfeksjonisme.
I samme avsnitt ligger også bilde av pakningsvedlegget til et antipsykotisk legemiddel.
– Tenk at det står i vedlegget at plutselig død kan være en bivirkning. Det synes jeg er skummelt.
Personlig musikk
En av videoene har en tekst som ruller fram: «Jeg lager musikk – fordi jeg er del av andre menneskers liv – uten dem ville jeg ikke klare å uttrykke noe – ingen å uttrykke meg til – og ingen jeg kunne uttrykke noe om – jeg er alltid forelsket – folk er for vakre – jeg trenger dem.»
– Handler denne om deg?
– Ja. Jeg har alltid hatt et nært forhold til å komponere, det begynte jeg med tidlig. Da jeg kom i puberteten og ble forelsket, kunne jeg ikke fortelle det til noen.
Arnt Håkon Ånesen kommer fra Fauske i Nordland. Det var ikke mye åpenhet om skeiv kjærlighet der da han var tenåring.
– Derfor la jeg hele sjelen min i musikken. Musikk og følelser har en sterk kobling. Da jeg kom til Oslo for å studere komposisjon, var jeg redd for å vise musikken min til lærerne, jeg følte at jeg sto fram med den.
– Kan man bli forstått gjennom musikk, på samme måte som gjennom litteratur?
– Noen har faktisk sagt det til meg om min musikk, men jeg har også opplevd det ved å høre andres musikk. Musikk er et rart fenomen. Det er lydbølger som treffer trommehinnen og skaper nervesignaler. Du kan ikke ta på den. Den skjer i nuet, du vet hva som har vært, men ikke hva som kommer. Det er en prosess du er nødt til å være helt til stede i, sier Ånesen og venter litt, og fortsetter: – Som livet.
– Av og til kommer det også musikk man ikke forstår?
– Må alt forstås? Du kan erkjenne, eller oppleve noe uten å forstå hva det er, bare du har noen knagger å henge forståelsen på. Hvis du ikke klarer å sette inntrykkene i system, blir det som psykose. Både kunsten og livet trenger å veksle mellom det trygge man forstår, og det man ikke forstår. Så kan man oppøve seg og forstå mer litt etter litt. Hvis du har forstått alt, har du ikke mer å hente i musikken. •
