Forløper til psykisk uhelse
Tidligere i år dokumenterte en studie av norske barnevernsansatte fra Oslo met, samme trend. Det var blant de unge utbrenthet var mest utbredt. Academic Work er hovedsakelig rettet mot ansatte i IT-, økonomi- og teknologiyrker.
Psykologspesialist Ragne Gjengedal ved Diakonhjemmet sykehus jobber med personer som er sykemeldt med angst og depresjon knyttet til arbeidsplassen. Hun har ikke sett så høye tall som i Academic Works’ undersøkelse tidligere, men er generelt svært bekymret for den økende trenden av unge med sykefravær på grunn av psykiske lidelser som angst og depresjon.
– Utbrenthet kan bli en forløper til angst og depresjon. Det er viktig å prøve å endre situasjonen tidlig slik at man ikke faller ut av arbeidslivet. Forskning viser at det å være i et meningsfullt arbeid er svært viktig for den psykiske og fysiske helsen vår. Blant de som blir sykemeldt, er det viktig å komme raskt tilbake.
Defineres ikke som psykisk
Fordi utbrenthet er så sterkt knyttet opp til forhold på arbeidsplassen, defineres ikke utbrenthet som en psykisk lidelse, selv om symptomene påvirker den psykiske helsen. Gjengedal beskriver typiske trekk som å føle seg ekstremt trøtt og mentalt utmattet, mangle motivasjon og entusiasme, ha konsentrasjonsvansker og videre overreagere i situasjoner. Hun viser til forskning ved NTNU.
– Ved siden av redusert evne til kognitive og emosjonelle prosesser, trekker forskerne også fram mental distanse som et trekk. Det er en slags kynisme, du klarer ikke å involvere deg emosjonelt, som antagelig er en mestringsmekanisme når du er overveldet av stress på grunn av negative forhold på arbeidsplassen.
Arbeidslivet kan bli en tøff overgang for mange, tror psykologspesialisten, spesielt i en tid hvor vi har mulighet til å være «på» hele tiden med sviktende skille mellom jobb og fritid.
– Det er mange som kan ha urimelige krav til seg selv, og det kan være utydelig hva som er forventet. Å være samvittighetsfull og ønske å gjøre en så god jobb som mulig er i utgangspunktet positivt, men kan bli vanskelig om du ikke vet hva som er «godt nok» og hva som egentlig er forventet av deg. Realistiske forventninger til egen arbeidsinnsats er veldig viktig, men du trenger også å høre hva du skal gjøre – og høre at det du gjør er nok. Jeg tenker i utgangspunktet at arbeidsgivere i dagens arbeidsmarked er interessert i å beholde og utvikle flinke folk.