Er én time hos psykologen nok?

– Du har prøvd ut og videreutviklet en én-times modell i et pilotprosjekt på familievernkontoret Innlandet på Gjøvik. Hvordan kan én time være nok hjelp?

– Fordi det er nå det gjelder. Det er kun denne ene samtalen vi har. Det skjerper både klient og terapeut, og man får et større søkelys på situasjonen «her og nå» og hva som skal til for å endre livssituasjonen til det du ønsker. Før timen fyller klientene ut et detaljert kartleggingsskjema som gjør at jeg allerede vet en del om problemenes kjerne og klientenes personlige styrker. Jeg har jobbet med rådgivning til par og familier i 15 år som psykologspesialist og ser et behov for en modell som gir raskere hjelp når det trengs og som når ut til flere uten ventelister. Ideen er at alle som ønsker det får én time når de trenger det. På sikt vil det gjøre at behovet for hjelp går ned og flere får hjelp.

– Hvordan er ventetiden i familievernet?

– Alle med barn som står i et samlivsbrudd har krav på hjelp innen tre uker. Ellers er det fire uker som gjelder for de som trenger parterapi og annen hjelp. Pågangen er stor og ventetiden har gjort inntakskravene strengere. Par uten barn får i mye mindre grad hjelp. I mitt prøveprosjekt fikk de som falt utenfor ordinær praksis tilbud om å prøve en-times modellen. Rundt hundre klienter har prøvd metoden. Resultatene er så langt svært oppløftende. På en evalueringsskala fra null til ti, ligger gjennomsnittsskåren på over ni.

– Det betyr at det er klienter med lettere problemer du har bygget metoden på?

– Modellen kan brukes til alt, men passer ikke alle. Internasjonal forskning på metoden Single-Session Therapy som jeg har videreutviklet for familieterapifeltet, viser at den er mest effektiv på behandlingsmotiverte klienter med god allmenn fungering og lettere hverdagsproblemer. Jeg har også gode erfaringer med behandling av klienter med eksistensiell angst og mildere depressive tilstander hvor det er mulighet for endring ved nye valg.

– God terapi er ofte avhengig av relasjonen mellom terapeut og klient. Det høres krevende ut å vinne dyp tillit på en time?  

– I denne modellen er ikke det så nødvendig som i andre terapimodeller. Vi skal framover, ikke bakover. Klienten møtes med en lyttende ikke-forutinntatt holdning og åpenhet, framfor diagnoser. Altfor mange terapeuter er opptatt av å forstå og forklare fortiden og at klienten skal like dem, og slik vegrer seg for de mest konfronterende spørsmålene som kan være nødvendige. Her er det i utgangspunktet ikke en neste time, bare her og nå.

  – Hvordan har ideene dine blitt mottatt?

– Fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er terapimodellen møtt med liten interesse og de virker avvisende til å ta opp nye korte og effektive familieterapimodeller, noe jeg håper kan endre seg. Jeg savner et tydeligere klientfokus fra Bufetats side, hvor utgangspunktet er å gi rask hjelp til flest mulig med minst mulig ressurser. Blant brukerne og på grunnplanet opplever jeg derimot stor entusiasme. •