Close Menu

– Hva er de vanligste psykiske effektene av nedstengingen?

– Det vet vi ikke ennå. Det er publisert funn som viser økt forekomst av angst, depresjon og vold mot barn. Det vi vet er at nedstengningen fører til flere risiko­faktorer som isolasjon, økt utrygghet, tap av meningsfylt aktivitet og tap av hjelpetilbud.

– Hva er de mest alvorlige effektene?

– For veldig sårbare personer er det at hjelpetilbud og arenaer for livsmestring blir borte. I tillegg er det alvorlig for alle å miste jobben og leve med økt utrygghet.

– Regjeringen har neglisjert psykisk helse under pandemien, skriver du. Hva mener du med det?

– De kunne ha informert mer om hvor man kan finne hjelp og hva man kan gjøre selv på pressekonferansene, i stedet for bare å uttrykke sympati og bekymring. Helsetjenestene burde vært rustet opp, de var underdimensjonert fra før. Staten burde hatt en beredskapsplan for psykisk helse-problematikk allerede i starten av pandemien. 

– Har ikke regjeringen nettopp innsett alvoret, og holdt skoler og barnehager åpne lenger denne gangen?

– Jo, de viser en evne til å lære. Det er positivt. Men vi får mange tilbakemeldinger om helsetjenester som ikke klarer å holde åpent på grunn av personal- og ressursmangel. 

– Hva mener du om forslaget om å gi alle psyko­loger refusjon, ikke bare de med kommunal avtale?

– Som et midlertidig tiltak for å løse sendrektig­heten myndighetene har vist under pandemien, kunne det vært bra. Men det vi trenger er å bygge opp det offentlige tjenestetilbudet, og et systematisk samarbeid
mellom tjenestene. 

– Hva med psykologenes ansvar selv, hvorfor er det så dyrt å gå til psykolog?

– Å gå til privat psykolog er dyrt, men det koster stort sett det som trengs for å gi en tålig bra lønn, betale kontorer og sette av penger til pensjon. Mange har behov, men ikke råd, derfor må vi bygge ut det offentlige. 

– Hva er de viktigste forebyggende tiltakene myndighetene kan gjøre i 2021?

– Ta i bruk nye virkemidler, slik at helseforetakene reelt prioriterer psykisk helsevern økonomisk. Så kan man bistå kommunene slik at de kan rekruttere kompetanse og bygge ut tjenester for å ivareta de oppgaver de er pålagt. 

– Ser du optimistisk på tiden fremover?

– Hvis ikke hadde jeg ikke tatt dette vervet! Helse­ministeren har sagt hele hans tid at psykisk helse skal prioriteres, det har ikke skjedd. Verdens helseorganisasjon rangerer psykiske lidelser som helseutfordring nummer to. De folkevalgtes jobb er å løfte blikket og ta grep for fremtiden slik at vi kan ivareta den psykiske helsen i befolkningen. Dette krever også bedre skole, mindre sosial ulikhet, bedre barnevern, for å nevne noe. •

Bio Håkon Skard (43)
Arrow
  • President i Norsk Psykologforening
  • Aktuell: Gått ut mot regjeringens psykisk helse-håndtering i pandemien
  • Bor: Oslo
  • Gift, to barn
×
Kjære leser!
Denne artikkelen er gratis og åpen for alle. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Vårt formål er å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bli med å bidra slik at vi kan holde flere artikler åpne for alle lesere! Støtt oss med f. eks. 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag til en bedre psykisk helse for alle!