– Du blir møtt på femten forskjellige måter

– Vi starter enkelt, eller kanskje vanskelig. Hva er ditt personlige forhold til psykisk helse?

– Helt siden jeg var liten har jeg blitt provosert over at hvis du fikk en fysisk skade, fikk du rask hjelp, mens hvis du strevde med den psykiske helsen din, ble du enten ikke trodd, eller henvist til lange køer, der problemene kunne få tid til å vokse seg større og større.

– Du var statssekretær under tidligere helseminister Bent Høie (H), kalt statssekretæren for covid19. Hva er det viktigste du lærte fra denne perioden som du vil bygge videre på som helsebyråd i Oslo?

– Jeg lærte viktigheten av å være åpen om de ulike avveiningene vi tok, spesielt i de tilfellene vi var i tvil. Og at beskyttelse av liv og helse ikke trumfer alt annet – slik som i tilfeller der sykehjemsbeboere ble beskyttet fra smitte, men knapt fikk møte sine nære og kjære den siste tiden av livet sitt.

– Hva er det viktigste å ta fatt i nå?

– Jeg ønsker å skape «pasientens helsetjeneste» i Oslo. Det innebærer blant annet å styrke eldreomsorgen, satse mer på lavterskel psykisk helsehjelp, og bedre samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Jeg er veldig stolt over å ha fått muligheten til å gjøre noe med alt dette.

– Eldreomsorg ja, det leser vi er din hjertesak. I Oslo har den flere ganger fått nasjonal oppmerksomhet for uverdige forhold, sist med hjemmetjeneste og helsehus. Hvordan skal du gjøre den bedre?

– Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler, og helsetjenesten er for fragmentert. Blir du skrevet ut av sykehuset, og trenger hjelp fra kommunen, er det 15 forskjellige måter du blir møtt på. Alle innbyggere burde få et godt og likeverdig tilbud uansett hvor i byen du bor. Slik systemet er rigget i dag, er sjansen altfor stor for at en pasient blir kasteball i systemet. Derfor står det i byrådserklæringen at vi skal vurdere oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen med mål om bedre og tilgjengelige tjenester til innbyggerne.  

– Levekår og psykisk helse går sammen. I Oslo er det store sosiale forskjeller mellom bydelene. Byrådet har i hovedsak byråder fra Oslo Vest, deg selv inkludert. Ingen «kjenner på kroppen» forholdene de med minst lever under. Hvordan skal du gjøre opp for den skjevheten?

Det er klart at den bydelen du har vokst opp i preger deg. Det gjør at vi i byrådet vil stille enda høyere krav til oss selv for å sette oss inn i de delene av byen vi ikke bor i. Jeg lover å prioritere øst og vest like høyt. Kommunen skal ikke være alt for alle hele tiden, men mer for dem som trenger det mest. Dette gjelder uavhengig av hvor du kommer fra eller bor i byen.

– Hva vil du gjøre for psykisk helse i en dyrtid?

– Jeg ønsker å styrke de lett tilgjengelige tjenestene, lavterskeltilbudene og at flere skal få tilgang til Rask psykisk helsehjelp. Lett tilgjengelige tilbud hvor man møter kvalifiserte folk, vil for mange være nok. Rask psykisk helsehjelp er et godt tilbud. Jeg vil jobbe for at dette utvides til å gjelde fra 16 år i alle bydelene. Så må Oslo jobbe videre for god samhandling med spesialisthelsetjenesten, både på individ- og systemnivå, slik at de som har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten opplever å få den hjelpen de trenger. I tillegg er Oslo en stor studentby. Urovekkende mange studenter sliter psykisk.  Jeg ønsker derfor å støtte studentskipnadens tilbud om psykisk helsehjelp til studenter. Jeg ønsker også å styrke samarbeidet med relevante frivillige og ideelle organisasjoner.

– Alle bør ha en fastpsykolog, mener noen. Hva synes du om den ideen?

– I dag har fastlegene et ansvar inn mot psykisk helse og å henvise pasienter videre til psykolog. Før man går til det skritt å tenke fastpsykolog, vil det kunne være mye å vinne på å øke kompetansen, både i innhold og omfang, hos dagens helsepersonell innen psykisk helse. •