Lov til kjærlighet

Det er en interessant diskusjon om man kan pålegge mennesker å vise kjærlighet gjennom en lov.

(Foto: Paal Audestad)

I 2018 ble det i Barnevernloven lovfestet at barn skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Barnevernloven er den eneste loven som inneholder ordet kjærlighet. Jeg lurer på om vi ikke burde ha med kjærlighets­begrepet i alle lover som regulerer relasjoner mellom parter hvor maktubalansen er stor.

Når man slår opp ordet kjærlighet i Store norske leksikon står det «Kjærlighet, et ord med variert innhold som oftest brukes om enten romantiske forhold, forhold mellom familiemedlemmer (morskjærlighet, søsken­kjærlighet) eller om en egenskap ved Gud.»

Det er verken familiær, romantisk eller guddommelig kjærlighet det er snakk om i lovverket, men kjærlighet fra en tjeneste til menneskene som kommer i kontakt med tjenesten. Kjærlighetsbegrepet må derfor utvides til å omhandle mer enn kjærlighet mellom to mennesker eller fra Gud.

Den kunnskapen vi har om menneskers behov i psykologien i dag sier at kjærlighet er et grunnleggende behov hos alle mennesker. Å bli elsket betingelsesløst bare i kraft av at man er den man er, har betydning for fysisk og psykisk utvikling og helse. Mennesker som på grunn av ytre omstendigheter eller egen helsetilstand befinner seg i offentlige behandlings- eller tjenestetilbud er avhengig av å få dekket sine grunnleggende behov av profesjonelle aktører. I en slik situasjon er man kanskje mer enn noen gang i behov av kjærlighet og at noen vil en vel.

Det er en interessant diskusjon om man kan pålegge mennesker å vise kjærlighet gjennom en lov. I 2018 var det blant annet bekymring for at kjærlighetsbegrepet bare skulle blir en floskel. Det ble også diskutert om det er mulig å operasjonalisere kjærlighet til noe som kan måles. Det kan være vanskelig å finne ut om noen har mottatt kjærlighet eller ikke hvis begrepet er abstrakt.

Hvis man oppfatter kjærlighet som noe som handler om indre gode følelser hos hvert enkelt menneske, kan lovfesting av kjærlighet bli meningsløst. Lover kan ikke regulere tanker og følelser. En slik tolkning ville jo også medført at mennesker som ikke har varme følelser for noen de møter, begår lovbrudd. Slik er det ikke. Den kjærligheten det er snakk om her, er ikke gode følelser.

Kjærlighet som indre følelser hos hjelperen, er heller ikke det avgjørende i møtet mellom mennesker. Det er ytre handling som er viktig. Gode følelser kan selvsagt være motiverende og gjøre det lettere å vise kjærlighet, men skal man handle i kjærlighet må gode intensjoner omgjøres til noe fysisk og konkret. Handlingene vil kunne være alt fra organisering av tilbud til de ordene man bruker i samtaler med mennesker. Disse konkrete handlingene kan observeres, vurderes og kanskje til og med lovreguleres. Ikke minst kan og må man i en profesjonell sammenheng, overstyre egne følelser for å kunne gi kjærlighet uavhengig av egne sympatier og antipatier.

For ikke veldig mange år siden ble barn slått fordi man trodde det ville bidra til at de lærte å oppføre seg. Barn ble slått med gode intensjoner, altså i kjærlighet. I dag vet vi at det er skadelig å bli slått, uavhengig av intensjonen som ligger bak. Vi vet at mennesker i krise, og barn spesielt, trenger trygge og forståelsesfulle omkring seg i situasjoner hvor de er overveldet av egne følelser. Alle handlinger som skal vise kjærlighet må derfor bygge på oppdatert kunnskap. Hvis ikke kan skadelige handlinger fortsatt gjøres i kjærlighetens navn.

Profesjonelle hjelpere må selvsagt ikke bli grenseoverskridende, men de må heller ikke være distanserte. Å være profesjonell er å finne den faglige, juridiske og etiske rette balansen mellom nærhet og avstand.

Å vise kjærlighet i møtet med mennesker man treffer i jobbsammenheng betyr ikke at man må ha sterke indre varme følelser for alle man møter, men at man vil den andre vel. •

Anne Kristine Bergem er psykiater

Vipps 12137