Forskning: Rørthet øker vi-følelsen

Å bli plutselig rørt av personer fra andre grupper enn den man selv tilhører, kan føre til positive holdninger til hele gruppen, viser ny forskning.

Illustrasjon av tre glade menn
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– Kama muta oppstår når man føler seg plutselig nærmere en annen person eller gruppe. Med kama muta følger at man får en varm følelse i brystet, man kan få gåsehud, og tårer i øynene. I Norge bruker vi jo ofte ordet rørt. Det innebærer at man kan få en varm følelse for en nasjon eller en person. Min doktorgradsavhandling handler om hva rørthet kan bety for synet på utgrupper, sier Johanna Blomster Lyshol. Nylig leverte hun doktor­grad ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

– Vi bruker ordet kama muta for å kunne gi et vitenskapelig navn på en følelse som er tydelig definert av vårt teoretiske rammeverk. Ved å gjøre dette så unngår vi at egne definisjoner av ord som rørt og beveget påvirker hvordan man forstår kama muta.

Ved Psykologisk institutt er det en forskergruppe som jobber med kama muta. Disse forskerne har valgt å bruke dette ordet.

– Hva legger du i ordet utgrupper?

– Det er mennesker som tilhører en annen sosial gruppe eller har en annen nasjonalitet enn deg selv. Jeg startet med en studie av hvordan hvite amerikanere reagerte da de så rørende videoer av svarte amerikanere. Jeg så spesifikt på humanisering, altså om de hvite så på de svarte som mer menneskelige etter å ha sett videoene.

I en annen studie under-søkte Blomster Lyshol hvordan kama muta er relatert til innvandrernes motivasjon til å delta i det norske samfunnet. I den kvantitative delen av studien var det om lag 150 deltakere. I en annen kvalitativ analyse var det 18 deltakere. Den omhandlet et bredt utvalg av innvandrere i Norge, der de ble spurt om rørthet i forhold til integrering.

– De som deltok i den kvalitative studien kom fra land i Asia og fra Amerika, og skulle maks ha bodd i Norge i ti år. Jeg ønsket ikke å spørre unge fra inn­vandrerfamilier som hadde vokst opp i Norge, da de jo er norske, sier hun.

Romantiske frierier

Blomster Lyshol forteller at videoene handlet om alt fra romantiske frierier, soldater som kom hjem til familien etter krigen, eller en reklamevideo der en hverdagshelt i det skjulte hjelper mange mennesker.

– Ved å se videoene fikk deltakerne en sterk vi-følelse, sier hun.

Men hun vedgår at det som kan røre amerikanere ikke nødvendigvis har samme effekt på nordmenn.

– Jeg har ikke samlet inn data på nordmenn som sådan, men har lagt merke til at videoer som fungerte fint på amerikanere, kunne bli oppfattet som klissete av nordmenn. Så det er opplagt en kulturforskjell.

Johanna Blomster Lyshol sier at følelsen er viktig for å ta vare på sosiale relasjoner.

– Hvis jeg blir rørt av en venn som gjør noe viktig for meg, blir jeg motivert til å fortsette å ha denne personen som en venn, sier hun.

Det forskes på om barn kan oppleve rørthet, eller om det er en følelse som vokser med alderen.

– Mange i min forskergruppe er opptatt av det, men det er foreløpig ikke noe klart svar. Jeg har hørt noen si at når de blir foreldre så føler de rørthet veldig ofte. Kanskje har det med livserfaring å gjøre.

SETTER I BÅS

– Vi har tendens til å sette andre mennesker i bås, sier Johanna Blomster Lyshol.

(Foto: Bente Thoresen)

Negativ bakgrunn

– Kan vanskelige tider øke rørthet-følelsen?

– Vi tenker at man kan ha et bakteppe av negative hendelser, for eksempel korona-krisen, der mange mister livet eller jobben. Når det da kommer en gnist av positivitet, så vekker det sterke følelser. Det er ting man kanskje ikke hadde reagert på hvis det var vanlige tilstander.

Blomster Lyshol sier at å ha denne sterke kontrasten mellom det negative, og så plutselig oppleve noe positivt, vekker en sterk følelse av rørthet.

– Kan rørthet misbrukes politisk?

– Det er absolutt noe det er interessant å forske videre på. For eksempel om rørthet i forhold til egen nasjon har en negativ effekt på synet på andre nasjoner. Min forskning viser at de som ikke blir rørt i like stor grad har mindre interesse for hva man har til felles, enten det er mennesker eller nasjoner.

Empati noe annet

– Har kama muta noe med empati å gjøre?

– Hvis man ser noen bli rørt, kan man bli rørt selv. Men ellers mener vi det er forskjell på følelsen av empati og kama muta, selv om de som ofte blir rørt også har mye empati med andre. Det er fordi kama muta oppstår av plutselig følelse av nærhet, men empati er å føle andres følelser. •

Vipps 12137