Hjernekaos og venneplikt

Å føle seg trist. Å lure på hva alle andre tenker om en, hele tiden. Å plutselig tenke på sex. Alt er normalt, og nå skal niendeklassinger i hele landet lære om psykisk helse.

Bilde av psykologstudentene Taran Eik og August Schartau

BALLONGLEK

- I puberteten følger vi følelsene og glemmer ofte fornuften, sier psykologistudentene Taran Eik og August Schartau fra Pofu. Når de underviser om psykisk helse, er det plass til mye lek, som at elevene må sende ballonger til hverandre uten å bruke armene.

(Foto: Linda Bournane Engelberth)

Først skal de si hva de heter, og hva de liker å gjøre. Mange jenter sier dans, noen sier stå på ski. Ei jente liker å være med venner. Noen gutter sier spille fotball, mange sier de liker å game. En liker å spille basket. Til slutt sier en gutt:

- Jeg liker å bade. Kameraten ved siden av sier:

- Jeg liker også å bade.

Klassen ler.

Det er stekende varmt utenfor klasserommet, men her skal det snakkes om psykisk helse. Klasse 9B, Midtstuen skole i Oslo, skal lære om tanker og følelser, om hvordan man kan være en god venn, om å ha det vondt og om hvordan man kan få det bedre. Midt i den heftigste puberteten lytter de oppmerksomt til to studenter fra Pofu (Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge). Fra høsten av skal også andre store byer i landet få besøk.

- Vi tror at tanker er sannheter. Men tanker er gjetning, ikke fakta, sier August Schartau.

Surrete hjerne

Sammen med Taran Eik forklarer han at hjernen er som en radio - surrer avgårde med tusen tanker og innfall. Spesielt i puberteten er det kaos i hjernen. Hvorfor tenker man plutselig på sex når man står og prater med noen?

- Det er helt normalt å ha merkelige og ubehagelige følelser, det er lov, beroliger August Schartau. Studentenes opplysningsarbeid er helt i tråd med regjeringens mål om å få psykisk helse på timeplanen. Undervisningsopplegget går over tre timer med øvelser, gruppearbeid, lek, konkurranser og filmsnutter. Hva tror niendeklassingene at Isak i Skam-serien føler når han skal fortelle kameraten Jonas at han er forelsket i Even? Ungdommene i 9B diskuterer i grupper.

Minuseffekten

Selv om tanker er nyttige, kan de skape problemer.

- Kjenner dere negativitetseffekten? spør Schartau.

Ingen gjør det.

- Det er at det er veldig enkelt å huske de negative tingene. Hvis noen sier syv positive ting om deg, så er det typisk at man husker den ene negative tingen som ble sagt.

- Men noen tanker er mer vennlige for oss selv. Velg den hjelpsomme tanken, sier Eik.

- Men hva om det er den negative tanken som stemmer? spør elev Julia Clason.

- Det er et godt poeng. Da kan man bli skuffet, sier Taran Eik.

Tenåringene lærer å gi rom til følelsene. At det er lurt å akseptere å være skuffet, trist eller sjalu, selv om andre har det gøy og ler. I hvert fall en stund.

- Ikke vær for strenge med dere selv, poengterer underviserne, og fortsetter med å forklare at hvis man er trist lenge, og for eksempel slutter med ting man ble glad av før, så kan det hende man trenger hjelp. Da er det viktig å snakke med noen. Som foreldre eller helsesøster.

Undervisningen til Pofu er intensiv, men det er plass til noen korte pauser.

- Det var litt spennende og artig, sier Philip Fleischer.

- Ja, det var noe nytt, noe vi ikke snakker om så ofte, sier Jacob Andresen.

- Kan det være flaut å snakke om psykisk helse?

- Ja, det er litt privat. Eller … jeg vet ikke. De sier jo ting som er sant, sier Jacob Andresen. Victoria Lorentzen sier at en ting som skaper problemer for dem, er skolepress. På karakterer, og på presentasjoner.

- Det kan føles som press hvis noen spør hvilken karakter du fikk, sier hun.

- Hvorfor spør man om det?

- Kanskje fordi man er usikker. Fordi man vil føle seg normal, sier Philip Fleischer.

Venneplikten

Tilbake i klasserommet forteller Taran Eik at én av ti unge har symptomer på depresjon. Det kommer flere tall: En av tre bekymrer seg mye. 15-20 prosent opplever psykiske plager. En av fire har hatt søvnproblemer siste uke. Og 30-50 prosent av hele befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet.

- Det angår oss alle! Du kommer garantert til å kjenne noen, sier Schartau.

Alle elevene får utdelt en liten brosjyre, laget av Pofu og Mental helse ungdom. I den står en rekke tips og kontaktopplysninger til steder der man kan få hjelp hvis man har psykiske plager eller er bekymret for noen andre. Psykologistudentene forteller om et ord de har funnet på: Venneplikt. Eik forteller at det viktigste hun har lært etter seks år med psykologistudier, er det å lytte, å bli lyttet til og trøste. Man kan ikke alltid fikse problemer, men man kan være der for andre.

- Venneplikt er det motsatte av taushetsplikt, av «ikke si det til noen». Venneplikten innebærer at du har ansvar for vennen din har det bra. At du sier fra til vennen din om du er bekymret, eller til en annen som kan hjelpe, sier psykologistudentene.

Sensitivt

Hva gjør studentene hvis de ser i klassene at det er elever som sliter?

- Vår rolle stopper etter undervisningen. Men vi deler ut anonyme spørreskjemaer på slutten. Hvis vi oppdager noe alvorlig, får lærerne ansvar for å ta det videre, sier Eik og Schartau.

På kontoret sitter studieinspektør Aneta Beata Kostera, som takket ja til Pofu.

- Hele 9.trinn hos oss skal ha undervisning om psykisk helse. Det er et veldig viktig tema, og veldig sensitivt. Elevene må ha personer de stoler på for å være åpen om dette. Undervisningen bør komme inn så tidlig som mulig, sier Kostera.

Etter tre intense timer med Pofu er klasse 9b sultne og lengter ut. Victoria Lorentzen sitter igjen med mange inntrykk.

- Jeg har begynt å tenke over at jeg skal se etter om folk har problemer, og være til stede og hjelpe. Psykologistudentene var veldig flinke, de inkluderte og snakket til oss alle, sier hun og legger til:

- Alt skal virke så perfekt, men alle sliter med noe. Og de fleste som sliter, prøver å skjule det. •