Statsbudsjettet 2027: Viktige løft for psykisk helse

– Vi har forståelse for at regjeringen må gjøre krevende prioriteringer i en urolig tid. Samtidig handler ansvarlig pengebruk også om å forebygge at problemer vokser seg større og dyrere. I år har festtalene blitt reflektert i noen satsinger på psykisk helse som vil gi flere sårbare grupper bedre prioritet. Nå må finansieringen bidra til en reell forskjell i menneskers liv, gjennom tidligere hjelp, bedre behandling og mer sammenhengende tjenester. Å investere i psykisk helse er også å styrke samfunnets beredskap og motstandskraft, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Opptrappingsplanen for psykisk helse styrkes

Regjeringen foreslår 300 millioner kroner til videre oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi er særlig positive til at det satses både på tidlig hjelp i kommunene og økt behandlingskapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Av midlene går 60 millioner kroner til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud, mens 80 millioner av økningen til kommunene skal gå til psykisk helse og rus. Det foreslås også 70 millioner kroner til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern og 50 millioner til behandling av barn og unge med rusmiddelproblemer i psykisk helsevern for barn og unge (BUP).

Dette er viktige skritt i riktig retning. I våre tidligere budsjettinnspill har vi understreket behovet for å dimensjonere tjenestene etter befolkningens behov, styrke lavterskeltilbudene og sikre bedre sammenheng mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Fortsatt opplever mange å bli sendt mellom tjenester uten å få riktig hjelp. Håpet er at de økte bevilgningene skal utløse bedre tilgjengelighet, tilstrekkelig kompetanse og tryggere overganger mellom tjenestene. Skal satsingen lykkes, må pengene merkes i møte med tjenestene: Flere må få hjelp tidlig, ventetidene må ned og barn og unge må slippe å bli kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Et viktig løft for trening i behandling

Vi har over flere år jobbet sammen med Rusfeltets hovedorganisasjon for å få trening som en integrert del av behandlingstilbudet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Vi har i denne prosessen etablert fagnettverk i samarbeid med forskningsmiljøet ved St. Olavs Hospital, og etterlyst finansiering og implementering på begge forvaltningsnivåer samt satsning på samhandling mellom sykehus, kommuner, frisklivssentraler og frivillig sektor som en forutsetning for å lykkes. Dette er også en satsing vi har spilt inn til statsbudsjettet, senest i vårt budsjettinnspill for 2027.

Budsjettforslaget etablerer nå for første gang finansiering med 20 millioner til treningstilbud som en del av behandling for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Dette ser vi på som en seier i vårt mangeårige arbeid for å få på plass trening som behandling for en sårbar gruppe. Nå må midlene sikres gjennom budsjettforhandlingene, slik at trening som en integrert del av behandlingen endelig kan bli et reelt tilbud til pasientene.

Økt innsats mot ungdomskriminalitet

Regjeringen varsler en styrket innsats mot ungdomskriminalitet med nye bevilgninger til blant annet RISK-modellen for forebygging av vold i nære relasjoner, tettere én-til-én-oppfølging av utsatte ungdommer og etablering av et nytt MST-team. Vi støtter særlig disse tiltakene, som legger vekt på helhetlig oppfølging av barn, unge og familier. I vårt budsjettinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet etterlyste vi spesifikt videre utbygging av RISK og bedre forebygging av vold og overgrep.

Samtidig foreslås det midler til å gjennomføre lovendringer som gir barnevernsinstitusjonene større adgang til inngrep og begrensninger overfor barn. Slike tiltak må følges av nødvendig psykisk helsehjelp, behandling og trygge relasjoner. Beskyttelse og kontroll kan ikke erstatte arbeidet med å hjelpe ungdommene til en varig endring. Mange unge som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet har selv erfaringer med vold, omsorgssvikt eller andre alvorlige belastninger. Flere har vært kjent av hjelpeapparatet lenge før kriminaliteten eskalerte. Skal vi forebygge ny vold og kriminalitet, må vi derfor både reagere på lovbrudd og forstå hva som ligger bak atferden.

Barn og unge som begår alvorlig kriminalitet trenger tydelige rammer og beskyttelse, men kontroll alene løser ikke problemene. Vi må forstå hva som ligger bak atferden og møte ungdommene med tiltak som faktisk kan endre utviklingen. Derfor er styrkingen av RISK, individuell oppfølging og MST viktig.

Skal vi lykkes med å forebygge ungdomskriminalitet, må vi komme inn før problemene blir alvorlige. Vi må både reagere når kriminalitet skjer og forstå hva som ligger bak. Barn og unge som har opplevd vold, omsorgssvikt eller andre alvorlige belastninger må få riktig hjelp tidlig, før problemene utvikler seg videre.

Positiv styrking av barnevernet

Allerede før budsjettet ble lagt fram, varslet regjeringen en betydelig styrking av institusjonsbarnevernet. Dette er en viktig satsing på et barnevern som har vært under stort press. Økte bevilgninger gir mulighet til å bygge mer stabile og bedre tilpassede tilbud til barn og unge med store og sammensatte behov. Nå blir det avgjørende at barnevernet rigges slik at finansieringen faktisk omsettes i bedre kvalitet, riktig kompetanse og større grad av kontinuitet for barna.

Håpet er at satsingen gir en reell forskjell i barnas liv. Det betyr riktig hjelp til riktig tid, stabile fagmiljøer og færre brudd og flyttinger for barn som ofte allerede har opplevd altfor mye utrygghet.

Eldreløftet må også forebygge ensomhet og psykiske helseproblemer

Vi som samfunn har en stor jobb foran oss for å sikre en verdig alderdom. I statsbudsjettet for 2027 setter regjeringen av over fire milliarder kroner til bolig, aktivitet og helse. Fellesskapet skal stille opp slik at flere eldre kan få bo trygt hjemme lenger. Det er oppløftende at antallet ensomme eldre har falt fra nesten halvparten til en tredjedel over en periode på rundt 30 år. Samtidig er det et enormt antall som opplever ensomhet, noe vi vet er en stor risiko for utvikling av psykiske problemer. Det blir derfor avgjørende at aktivitetstilbudene økes betydelig for at ikke ensomhet blir en del av det å bo hjemme.

At tilskuddsordningen «Aktivitetstiltak for Eldrekrafta» økes til 91,3 millioner kroner, er positivt. Selv om andelen eldre som opplever ensomhet har gått ned over tid, er det fortsatt mange som mangler sosial kontakt og fellesskap. Ensomhet er en viktig risikofaktor for psykiske helseproblemer.

Skal flere eldre bo hjemme lenger, må vi samtidig sikre tilgang til sosiale møteplasser, meningsfulle aktiviteter og støtte i hverdagen. Å bo trygt hjemme må også innebære å ha noen å være sammen med og mulighet til å delta i fellesskapet.

Arbeid og psykisk helse henger sammen

Regjeringen foreslår 240 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak. Det er positivt at regjeringen styrker innsatsen for å få flere i arbeid, men skal vi lykkes, må psykisk helse være en tydelig del av denne satsingen. Arbeid kan være en viktig kilde til mestring, tilhørighet og god psykisk helse, men da må mennesker som strever få riktig oppfølging og mulighet til å bruke den arbeidsevnen de har. Det handler også om å sikre mangfoldet i arbeidslivet. Mange trenger individuelt tilpasset støtte for å komme inn i eller bli værende i arbeidslivet. I våre tidligere budsjettinnspill har vi blant annet etterlyst bedre tilgang til individuell jobbstøtte (IPS) og forebyggende tiltak som Hverdagsglede. Vi er også positive til at det settes av 20 millioner kroner til samarbeidsmodeller mellom Nav og helsetjenestene, slik at flere kan få behandling og arbeidsrettet oppfølging samtidig.

Mer til kvinnehelseforskning

Vi trenger mer kunnskap om kvinners helse. Den doblede øremerkede satsingen på kvinnehelseforskning fra 20 til 40 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027 er derfor gledelig. Rådet for psykisk helse jobber med å se helheten på kvinnehelsefeltet opp mot psykiske plager, og ser særlige mangler i tiltaksutviklingen rundt kvinners arbeidshelse og kunnskapsutviklingen knyttet til overgangsalderplager hos kvinner som allerede har psykiske utfordringer. Midlene vil bli en god start på en høyere prioritering for å fylle kunnskapshull og sette oss i stand til bedre tilrettelegging for kvinner.

Illustrasjonsbilde: Regjeringen.no (statsbudsjettet 2027)