Statsbudsjettet 2027: Tydelig satsing på sårbare grupper

Allerede før budsjettet legges fram, ser vi at noen av innspillene foreløpige er gode for å støtte opp under lavterskeltilbud for å forebygge lidelser og bygge god psykisk helse. Her finner du en oversikt over det som foreløpig er foreslått på våre viktigste innsatsområder:

Psykisk helse

300 millioner til psykisk helse gjennom opptrappingsplanen 2023-2033 . Slik er pengene fordelt:

60 millioner til å forsterke tilskuddsordningen etablering og utvikling av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud
80 millioner av økningen til kommunene skal gå til psykisk helse og rus
70 millioner til å styrke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern, blant annet for flere døgntilbud for barn og unge med rusmiddelproblemer, samt spiseforstyrrelse
50 millioner til å bygge opp behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og unge med rusmiddelproblemer innenfor BUP
20 millioner til å tilrettelegge treningstilbud som en del av behandling for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer
20 millioner for å øke utrullingen av to samarbeidsmodeller som involverer arbeids- og velferdsetaten og helse, for personer med milde til moderate psykiske lidelser, og eventuelt også muskel- og skjelettplager som har behov for både arbeidsrettede tjenester og behandling for å stå i arbeid.

Barnevern

Barnevernet får 700 millioner kroner mer gjennom institusjonsbarnevernet. Slik er pengene fordelt:

7,3 mrd. kr er satt av til barnevernsinstitusjoner i 2026.
Over 700 mill. kr ekstra foreslås i 2027.
500 mill. skal hovedsakelig dekke at flere barn trenger plass.
200 mill. til økt grunnkapasitet gir rundt 24 nye plasser.
Av disse blir 17 statlige og syv hos private aktører.

Ungdomskriminalitet

850 millioner kroner til bekjempelse av ungdomskriminalitet. Slik er pengene fordelt:

45,6 millioner kroner til å gjennomføre lovendringer om bedre beskyttelse av barn på institusjon. Regjeringen har gjennom proposisjon 86 L gitt barnevernsinstitusjonene større adgang til å gripe inn i bruk av elektronisk kommunikasjon, som mobiltelefon og internett, og besøk. Terskelen for å forlenge institusjonsopphold når barnet utsetter seg selv for alvorlig fare er også senket, samt at de mest inngripende tiltakene kan tas i bruk over en lengre periode enn før.
20 millioner kroner til å styrke arbeidet med den tverrfaglige modellen for å forebygge vold i nære relasjoner (RISK), inkludert å utvide arbeidet til Agder politidistrikt. Barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminalitet har ofte selv vært utsatt for vold i nære relasjoner, vært vitne til vold eller opplevd andre traumatiske hendelser.
15 millioner kroner til å styrke oppfølgingen av barn i konfliktrådet, med et særlig fokus på barn under 15 år. Å komme tidlig inn og hindre at konflikter eskalerer, kan ha en kriminalitetsforebyggende effekt.
13,4 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene og konfliktrådet til arbeidet med hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Lang ventetid fra lovbrudd til reaksjon kan være en stor belastning for både ungdommen, fornærmede og pårørende. Det vil også være en risiko for at ungdommen begår nye lovbrudd.
9,3 millioner kroner til økt tilskudd til én-til-én-oppfølging av barn og unge med høy risiko for kriminalitet. Én-til-én-oppfølging gir individuelt tilpasset oppfølging av det enkelte barn og deres foreldre. Det er tett samarbeid mellom politi, skole, helse- og omsorgstjenester og frivillige aktører. Tilskuddet går til de ti kommunene som har størst utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. Oslo kommune, som startet med tilbudet først, har hatt lovende erfaringer så langt.