Sommerens pauseknapp 

Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Sommeren er i anmarsj, og for mange kommer planlegging av sommerskoler og reising på toppen av ambisiøse kalendere med sosiale og meningsfylte dager. Noen har ingen av delene. Det er vanskelig å finne en balanse mellom for mye og for lite – eller ingenting. Uansett hvordan livet ditt ser ut ellers kan det være stressende å planlegge en stressfri periode.

Sommerstress

Sosial sammenligning bor ikke bare i sosiale medier. Det er en del av hverdagen vår uavhengig av om vi befinner oss på en digital flate eller i sanntid på de arenaene der det vi fungerer i det daglige. Følelsen av å stå utenfor og kikke inn på andres perfekte sommer rammer mange. Enkle og velmente spørsmål som «Har du hatt en fin ferie?» og «Hva har du gjort i sommer?» kan utløse alt fra stolt tilfredshet til håpløshet og en følelse av at det man har og gjør ikke er godt nok.

Hvert år hører vi fra mennesker som ikke har råd til aktiviteter og reiser, ikke har noen å gjøre det med eller som har så mye å ta tak i at de nesten kneler. Er sommerstresset noe vi kan og bør gjøre noe med?

Alle opplever stress til en viss grad. Hvordan vi håndterer det har mye å si for hvordan vi har det. For mange av oss er sommerstresset en konsekvens av at vi setter for høye krav til oss selv. Noen ganger trenger man bare å være god nok. En bok alene i en park er kanskje akkurat det du trenger fremfor å se alle museene i Barcelona på to dager?

De lange tankene

Hjernen trenger ikke bare mer informasjon og opplevelser; den trenger også tid uten krav, slik at den kan bearbeide det den allerede har tatt inn.

Kort sagt: hjernen trenger å kjede seg. Når vi kjeder oss eller skåner oss fra stimuli, er ikke hjernen avskrudd. Den skifter bare modus og bearbeider minner, fremtidsplaner, selvrefleksjon og problemløsning. I monotone situasjoner får vi tid til å drømme og tenke lange tanker. Det kan gi en rekke positive bivirkninger. Vi får flere egne tanker og kreative koblinger når vi ikke fyller inn alle tomrommene. Mangelen på underholdning kan gi konsentrasjon og indre motivasjon, som for noen gjør at man tar tak i oppgaver og gir plass til følelser som tidligere lå i bakgrunnen. Flere opplever da at de får bedre klarhet: «Hva trenger jeg?»

Hva er det egentlig som stresser deg?

Stress kommer i mange former. Første steg er å legge merke til hva som faktisk stresser deg og kartlegge det. Er det tidspress, er det du som ønsker å være perfekt, er det økonomi, konflikter eller krav du stiller til deg selv? Å få oversikt gjør det lettere å vite hva du kan påvirke – og hva du kanskje må øve på å akseptere.

Kroppen kan overreagere på stressfaktorer som ikke er livstruende, som en sommerkabal i fri dressur eller mangelen på noen å være sammen med. Gjentatt aktivering av stressresponsen over tid tar på kroppen og vi blir slitne. Det skjer like gjerne med familiens innenriksminister og navet i aktivitetsplanen, som med en planløs singel eller pengelens eventyrer som gjerne skulle vært på tur.

Hva er en god nok sommer?

I en årstid som preges av store forventninger er det viktig å sette seg oppnåelige mål. Hva er en god nok sommer? Og hvordan skal jeg gi meg selv tid til å puste med magen?

Ikke alt trenger å deles. Ikke alt trenger å optimaliseres. Og ikke alle dager trenger å bli husket som de beste.

Noen ganger er det nok å bare ha fri.

Årets sommertips er å gi større tankeplass til det du faktisk får til og bygge inn tid til å gjøre ingenting. Vi er alle vår strengeste dommer, men kan bruke tiden vår mer effektivt og konstruktivt hvis vi senker lista og skuldrene og lar flere ting fare.