Ny doktorgrad: Psykisk helse hos mindreårige flyktninger og asylsøkere
Kriger og interne konflikter fører til at millioner av mennesker tvinges på flukt. Under den europeiske flyktningkrisen i 2015–2016 kom et stort antall barn og unge til Europa uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Flere søkte asyl i Norge, og mange ble senere bosatt som flyktninger. De fleste kom fra konfliktområder som Afghanistan og Syria, med håp om en tryggere og bedre fremtid. Vi referer til denne gruppen barn og unge som enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.
Sammenlignet med jevnaldrende i majoritetsbefolkningen rapporterer enslige mindreårige gjennomgående høyere nivåer av psykiske helseplager. Forskning viser at disse utfordringene ofte vedvarer flere år etter bosetting. Til tross for dette har helsetjenestene ofte begrenset kapasitet og kompetanse til å møte deres sammensatte behov. Fra et folkehelseperspektiv er det derfor viktig å øke kunnskapen om denne gruppen, ikke bare om psykiske helseproblemer, men også om livskvalitet, samt å utvikle kunnskapsbaserte tiltak og strategier som kan bidra til bedre psykisk helse og tilpasning. Målet med denne avhandlingen er å bidra med økt kunnskap om én sentral dimensjon av livskvalitet, nemlig livstilfredshet, samt faktorer knyttet til livstilfredshet blant enslige mindreårige i Norge.
I etterkant av den europeiske flyktningkrisen i perioden 2017–2018, gjennomførte Folkehelseinstituttet prosjektet «Mestring i mottak og kommuner». Totalt deltok 151 enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger bosatt i omsorgssentre, mottak og bosettingskommuner i hele Norge. Deltakerne tok del i et gruppebasert lavterskeltiltak kalt Teaching Recovery Techniques (TRT). Tiltaket består av fem moduler og gir deltakerne kunnskap og teknikker for å redusere traumerelatert stress. TRT ble tilbudt på dari, pashto, arabisk, tigrinja og somali. Kursene ble gjennomført av opplært personell som til daglig arbeidet med enslige mindreårige innen bolig, skole og helsetjenester. Flertallet av deltakerne var gutter fra Afghanistan, som utgjorde den største gruppen enslige mindreårige i Norge på dette tidspunktet. Data ble samlet inn ved tre tidspunkter: før gjennomføring av TRT, to uker etter fullført tiltak og åtte uker etter.
Hovedfunnene i avhandlingen viser at:
- Enslige mindreårige har generelt lav livstilfredshet, og den er særlig lav blant ungdom som har fått avslag på asylsøknaden sin;
- Belastninger etter migrasjon, som daglig stress og asylstatus, predikerer lavere livstilfredshet utover effekten av traumatiske opplevelser før migrasjon;
- Høyere livstilfredshet er relatert til positive psykiske helseutfall, slik som lavere nivåer av depressive symptomer og økt mestringstro;
- Deltakelse i TRT er positivt assosiert med livstilfredshet blant enslige mindreårige. Tiltaket har størst effekt for ungdom med oppholdstillatelse. Dette indikerer at slike tiltak gjennomføres med hensyn til belastninger etter flukt og den konteksten ungdommene befinner seg i.
De lave nivåene av livstilfredshet blant enslige mindreårige indikerer et behov for videre kartlegging, samt målrettede tiltak for å styrke denne gruppens livskvalitet. Dette innebærer behov for en helhetlig forståelse av samspillet mellom individuelle og kontekstuelle faktorer, samt utvikling av tiltak som virker på flere nivåer. Belastninger etter flukt, inkludert daglige stressfaktorer og usikker asylstatus, fremstår som særlig betydningsfulle for enslige mindreårige sin livstilfredshet. Dette tilsier at tiltak som har som mål å styrke livstilfredshet og andre aspekter ved livskvalitet, bør adressere både belastninger før og etter flukt. Bedre livstilfredshet blant barn og unge med høye nivåer av posttraumatiske stressymptomer er knyttet til gunstigere psykisk helse over tid, noe som indikerer at livstilfredshet kan ha en potensiell rolle som resiliensfaktor.
Gjennom kartlegging av nivåer av livstilfredshet, identifisering av sentrale prediktorer og utfall, samt evaluering av et nyttig tiltak, bidrar avhandlingen med økt kunnskap om livstilfredshet i en særlig sårbar gruppe barn og unge. Denne kunnskapen er relevant både for beslutningstakere og for ansatte i det lokale hjelpeapparatet som har ansvar for å støtte enslige mindreårige i deres daglige liv.
25. mars avla Anne Kristine Nilsen Solhaug sin doktorgrad på universitetet i Oslo. prosjektet ble gjennomført på Folkehelseinstituttet med Brit Oppedal som hovedveileder.
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam
