Statsbudsjettet 2026

Etterlyser totalpakke

Vi etterlyser en totalpakke som gir intensjonene i opptrappingsplanen realistiske vilkår. De ekstra bevilgningene tar ikke innover seg det utfordringsbildet vi står overfor. Den psykiske helseinnsatsen som kan motvirke utenforskap, radikalisering, ungdomskriminalitet og ikke minst utvikling av alvorlige psykiske lidelser er ikke proporsjonal med det kjente utfordringsbildet. Det å skape god psykisk helse krever en innsats knyttet til utdanning og arbeid. Alt kan ikke forebygges, folk blir syke. Dette forutsetter tilgjengelige, kvalitative gode tjenester hvor opptrapping, ikke nedbemanning og besparelser i kommuner og spesialisthelsetjenesten, blir en realitet. Vi er fremdeles langt unna en slik virkelighet med dette budsjettet.

Barn og unge

Regjeringens satsing på barn og unge er en overordnet god målsetting, selv om budsjettet ikke innfrir på formålet. 140 millioner mer til psykisk helse holder ikke, når vi og flere av våre medlemsorganisasjoner allerede har varslet behovet for en selvmordsmilliard. Noen av disse pengene vil komme til god nytte. 56 av millionene går blant annet til arbeidet med helseteam på barneverninstitusjon med 56 millioner – for å gi bedre tilgang til helsehjelp for barna og veilede de ansatte. Dette er i tråd med det vi Rådet for psykisk helse over tid har jobbet for: at barn og unge i barnevernet trenger bedre tilgang til helsehjelp og at de ansatte på barneverninstitusjoner sikres nødvendig veiledning og kompetanse, slik at de kan identifisere behovene til barna tidlig og sørge for at de får rett behandling.

Lesing i skolen

Inkludering og fellesskap er essensielt for å lykkes som samfunn og få det beste ut av den enkelte. Får vi et godt løp i skolen er sannsynligheten for å få et godt og selvstendig liv med inntekt og relasjoner som gir oss livskvalitet og god psykisk helse.

Forskning viser at omtrent én av fem 15-åringer har så svake leseferdigheter at de kan få problemer i videre utdanning og yrkesliv. Å satse på lesing er en satsing på inkludering, like muligheter og et sterkere fellesskap. I statsbudsjettet foreslås det å sette av 250 millioner kroner for å styrke norske elevers leseferdigheter som en del av den såkalte lesemilliarden og med mål om å gi alle barn et bedre grunnlag for læring. Her er det potensielt mange positive konsekvenser. Vi har over tid vært opptatt av viktigheten av tidlig innsats i skolen for å fremme psykisk helse og forebygge utenforskap. God leseferdighet gir barn bedre forutsetninger for å mestre skolearbeid, delta aktivt i samfunnet og utvikle emosjonell kompetanse – ferdigheter som er avgjørende for god psykisk helse. Når 15.000 elever årlig går ut av norsk grunnskole uten å kunne lese skikkelig sitter vi på et problem som sprenger regjeringens forståelse av hva som kan karakteriseres som en «utfordring».

Arbeidssatsingen skuffer

Vi er skuffet over satsingen på det uttalte målet om å få flere i arbeid. I 2025 ble det bevilget totalt 11,6 milliarder til arbeidsmarkedstiltak. I år er potten økt til 12,5 milliarder, noe som burde vært høyere for å sikre enda større effekt og flere i jobb. Vi snakker om en økning som i snitt er på 857 norske kroner per hode etter inflasjonsjusteringen.

Det er kostbart når unge står utenfor og kanskje aldri kommer inn i arbeidslivet. Av de 700.000 som står utenfor arbeid, er 110.000 personer mellom 20-29 år.

Ungdomskriminalitet

Per i dag er ungdomskriminalitet en betydelig og økende bekymring, og arbeid og fellesskap vil for mange kunne være en vei ut av både radikalisering og kriminalitet. Det er flott at regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner til innsatsen mot ungdomskriminalitet, men satsingen på forebygging må styrkes.

Ung pasientsikkerhet

Vi etterlyser konsekvenser når sykehusene ikke følger styringsdokumentene. Vi erfarer at eksempelvis Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) blir skadelidende når sykehusets innsparinger og prioriteringer går på bekostning av dimensjoneringen og kvaliteten på behandlingen av barn og unge. Det er nødvendig at regjeringen tar styringsgrep for å sikre pasientsikkerheten til barn og unge.

Eldreløftet

Eldresatsingen kunne vært bedre. Det er en god nyhet at antallet ensomme eldre har falt fra nesten halvparten til en tredjedel over en periode på ca 30 år. Samtidig er det et enormt antall som opplever ensomhet, noe vi vet er en stor risiko for utvikling av psykiske problemer. Vi kan ikke se at årets budsjett vil bidra til å øke denne tilgangen i særlig grad.

Samfunnet har fortsatt en jobb å gjøre med å justere ambisjonene for å sikre en verdig alderdom. Eldreløftet på totalt 3,5 milliarder innebærer blant annet 60 millioner for å stimulere til aktivitetstiltak, men med en økende andel eldre i landet vil det bli et økende behov for tiltak som vi allerede nå må planlegge for. Tilskudd til alderstilpasning av bolig på 75.000 er en fin gest, men monner ikke når man skal foreta nødvendige endringer i hjemmet. Dette blir symbolpolitikk.

Strukturelle endringer

I år er det innført nye strukturelle endringer. Paraplyorganisasjoner som oss vil fremover søke på ulike støtteordninger innlemmet i den søknadsbaserte ordningen til drift av paraplyorganisasjoner innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet, fremfor å få øremerkede midler. Dette vil øke kravene til kvalitet, og skal sikre de ulike formålene blir innfridd. Enhver organisasjon i Norge må ha driftsmidler. Betydningen av et sterkt sivilt samfunn er udiskutabel, og trekkes frem på flere områder, fra forebygging og forskning til beredskap.

Illustrasjonsbilde: Regjeringen.no (statsbudsjettet 2026)